Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hva gjør regjeringen for å sikre at barnevernet faktisk gir nødvendig hjelp og vurderer hjelpetiltak også i saker som gjelder funksjonshindrede barn, og hvordan vil regjeringen sikre at barn ikke fratas barnevernets beskyttelse med henvisning til diagnose, samtidig som rettssikkerheten ivaretas slik at familier som ikke har behov for barnevernet, ikke utsettes for unødvendige eller urimelige barnevernssaker?

Begrunnelse

Barnevernet skal etter barnevernsloven sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, og loven gjelder for alle barn uavhengig av funksjonsevne. Samtidig viser enkeltsaker at familier med barn med omfattende funksjonsnedsettelser kan oppleve å bli avvist av barnevernet, også der familien selv ber om hjelp, med begrunnelse i at barnets utfordringer knyttes til diagnose og dermed faller utenfor barnevernets ansvarsområde.

I slike situasjoner kan barn og foreldre bli stående uten nødvendig støtte, samtidig som foreldre kan havne i svært krevende og mulig uforsvarlige omsorgssituasjoner uten at barnevernet gir hjelp og støtte. Samtidig er det avgjørende for rettssikkerheten at barnevernet ikke brukes unødig eller urimelig overfor familier som ikke har behov for barnevernstiltak, og at foreldre ikke møtes med kontroll og mistillit når behovet primært er bistand og avlastning.

Norges handikapforbund melder at de er bekymret for om barnevernet følger opp funksjonshindrede barn og deres familier på en tilstrekkelig god måte. Det reises spørsmål om hvordan barnevernets ansvar forstås og praktiseres i saker som gjelder funksjonshindrede barn, og om barn i praksis risikerer å falle mellom tjenester, til tross for barnevernslovens formål og prinsippet om barnets beste.

Svar

Lene Vågslid: Barnevernet skal gi nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og barn med funksjonsnedsettelser har samme rett til hjelp fra barnevernet som alle andre barn. Det følger av barnevernsloven § 1-6 at barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.
I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom tilfeller der barn og familier har behov for oppfølging fra barnevernet, og der de har behov for oppfølging fra andre tjenester, særlig helsetjenestene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet et faglig rammeverk som skal bidra til at barnevernet identifiserer og følger opp barns behov, uavhengig av funksjonshindringer og diagnoser.
Barnevernsrundskrivet utarbeides av Bufdir og er mye brukt i barnevernstjenestene. Det gir en fyldig beskrivelse av krav og forventninger som gjelder for undersøkelsesarbeidet og saksbehandlingen generelt. I kapittel 12.11.1.1 er det presisert at funksjonsnedsettelsen i seg selv ikke gir grunnlag for å iverksette tiltak fra barnevernet, samt at tiltak og tjenester for å avhjelpe særlige funksjonsnedsettelser først og fremst skal ivaretas av andre tjenester enn barnevernstjenesten.
Bufdir har også utviklet Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK), som er et rammeverk som skal gi barnevernsfaglig og juridisk kvalitetsstøtte til det kommunale barnevernets arbeid med barnevernssaker. I BFK er det tydeliggjort hvilke særskilte utfordringer og behov barn med funksjonsnedsettelser kan ha, og som saksbehandler bør være oppmerksom på.
Familier med barn med funksjonsnedsettelser kan i enkelte tilfeller ha behov for hjelp både fra barnevernet og fra helsetjenestene. Nasjonalt forløp for barnevern beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, fylkeskommunale tannhelsetjenester og spesialisthelsetjeneste for barn og unge. Forløpet gir også råd om hvordan samarbeidet kan innrettes for å sikre tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet. Forløpet skal bidra til helhetlig ivaretakelse av barnets helse- og omsorgsbehov. Bufdir og Helsedirektoratet samarbeider om å iverksette forløpet i alle landets kommuner og i spesialisthelsetjenesten og mange kommuner er nå godt i gang. De foreløpige tilbakemeldingene fra kommuner som har tatt forløpet i bruk er gode. De melder om bedre samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsetjenesten, og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Bufdir har også utviklet en veileder om denne gruppen: Barn med nedsatt funksjonsevne – veileder barnevern og helse- og omsorgstjenester. Formålet med veilederen er å klargjøre ansvar og roller og gi aktørene en felles plattform og råd om hvordan tjenestene kan samhandle for å gi riktig tilbud til barn med behov som faller innenfor begge lovverk.
Det er viktig at andre tjenester er oppmerksomme på hva deres meldeplikt til barnevernet innebærer, og når de skal melde fra og ikke. Det er de siste årene tatt flere grep for å bidra til god praktisering av meldeplikten. Bufdir har presisert vilkårene for meldeplikt på nettsidene sine og i Nasjonal portal for bekymringsmelding. I oktober 2021 skrev Bufdir brev til Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet og ba dem om å tydeliggjøre informasjonen om meldeplikten i sine rundskriv. God utøvelse av meldeplikten er avgjørende for at barnevernet skal ha oppmerksomheten mot de familiene som har behov for hjelp fra tjenesten.
Tiltakene nevnt her skal bidra til at barnevernet identifiserer de barna som har rett til tiltak fra barnevernet, og til at det ikke settes i verk tiltak der det ikke er behov. Jeg viser også til at barnevernstjenestens vedtak kan påklages til statsforvalteren, jf. barnevernsloven § 12-9. Det gjelder for eksempel dersom foreldrene er uenig i at en sak henlegges uten at det iverksettes tiltak fra barnevernet.