Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2913 (2025-2026)
Innlevert: 30.05.2026
Sendt: 01.06.2026
Besvart: 03.06.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Aleksander Stokkebø (H): Vil departementet kunne delegere forskriftskompetanse etter § 8 sjette ledd i utkastet til ny motorferdsellov til underliggende direktorat eller statsforvalteren?
Det vises til Støre-regjeringens forslag til motorferdsellov i Prop. 61 L (2025-2026), hvor det i § 8 sjette ledd står at «Dersom det er nødvendig for å ivareta natur og friluftslivsområder av nasjonal eller viktig regional betydning, kan departementet gi forskrift om begrenset tidsrom, begrenset antall turer eller begrensede eller endrede traseer for motorferdsel etter kapittel 5."

Andreas Bjelland Eriksen: I begrunnelsen for spørsmålet viser representant Stokkebø til regjeringens forslag til ny motorferdsellov § 8 sjette ledd, slik det fremkommer av Prop. 61 L (2025–2026) ledd, hvor det står:
«Dersom det er nødvendig for å ivareta natur og friluftslivsområder av nasjonal eller viktig regional betydning, kan departementet gi forskrift om begrenset tidsrom, begrenset antall turer eller begrensede eller endrede traseer for motorferdsel etter kapittel 5.»
Det korte svaret på representantens spørsmål er ja. Lovteksten er formulert slik at departementet kan delegere sin forskriftskompetanse etter bestemmelsen til underliggende organer, herunder direktoratet eller statsforvalteren. Dette følger av den alminnelige hierarkiske strukturen i statsforvaltningen, der overordnede organer har instruksjons- og kontrollmyndighet overfor underliggende forvaltningsorganer. Dette er vanlig lovteknikk, og det følger av veilederen om lov- og forskriftsarbeid som er utgitt av Justis- og beredskapsdepartementet at dersom det skal gjøres begrensninger i en slik hovedregel må det begrunnes i særlige hensyn.
Selv om formuleringen innebærer at departementet har anledning til å delegere myndighet, er det ingen automatikk i at departementet faktisk vil gjøre det. Jeg viser til at departementets myndighet etter gjeldende § 7 i dagens motorferdsellov, som § 8 sjette ledd i lovforslaget ledd må ses på som en variant av, ikke er delegert. Dagens § 7 gir departementet anledning til å regulere motorferdsel og gi regler om rammer for kommunes myndighet.
Avslutningsvis viser jeg til at bestemmelsen gir departementet myndighet til å sette enkelte rammer for de tillatelser til motorferdsel som kommunen kan gi etter lovforslaget kapittel 5. Dersom departementet benytter seg av sin myndighet gir ikke bestemmelsen anledning til å forby motorferdsel fullt og helt, og det vil fortsatt være kommunen som er myndighet i sakene dette eventuelt gjelder.