Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Mener statsråden at det er forsvarlig at nybakte mødre sendes tidligere hjem på grunn av plassmangel ved sykehusene, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjennomføre for å sikre en trygg og tilstrekkelig barselomsorg som gjør at familier føler seg ivaretatt og tør å få flere barn?

Begrunnelse

Jeg er dypt bekymret over utviklingen der nybakte mødre sendes tidligere hjem fra sykehus etter fødsel, ikke fordi det nødvendigvis er medisinsk ønskelig, men fordi sykehusene mangler kapasitet og sengeplasser.

Ved Stavanger universitetssjukehus skal nå også førstegangsfødende som hovedregel kunne reise hjem etter 48 timer, og enkelte flergangsfødende allerede etter ett døgn. Samtidig uttrykker både jordmødre, Ammehjelpen og kommunale tjenester bekymring for oppfølgingen, særlig når det gjelder amming, psykisk helse og trygghet i den første sårbare tiden etter fødsel.

Norge opplever allerede historisk lave fødselstall. Mange familier opplever at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er under press. En trygg barseltid er avgjørende både for mor, barn og familiens ønske om å få flere barn.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er opptatt av at barselomsorgen skal være trygg, faglig forsvarlig og tilpasset den enkelte kvinnes og families behov. Hvor lenge mor og barn skal være på sykehus etter fødsel, må vurderes ut fra medisinske og individuelle forhold. Det er helseforetakene som har ansvar for å organisere tjenestene innenfor de faglige anbefalingene som gjelder. De faglige anbefalingene framgår av Helsedirektoratets retningslinje for barselomsorgen, hvor det blant annet står at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og besluttes i samråd med kvinnen.

Jeg oppfatter at representanten Hetland Ervik primært tar utgangspunkt i barselomsorgen ved Helse Stavanger HF, og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor innhentet informasjon om dette fra Helse Vest RHF. Helse Stavanger HF opplyser i innspillet at det over lang tid har vært praksis at flergangsfødende reiser hjem på dag to etter fødsel, mens de som føder for første gang, har vært på sykehuset i tre dager. Barselavdelingen har imidlertid fått mindre plass etter flyttingen til det nye sykehuset, og det er ikke barselhotell der. Praksis nå er derfor at friske fødende vanligvis reiser hjem etter 48 timer. Kvinner som har født barn før, kan reise hjem dagen etter fødselen. Alle kvinner må være på sykehuset minst seks timer etter fødsel før de kan reise hjem. Dette er for å kunne følge med på at både kvinnen og barnet har det bra. Helse Stavanger HF opplyser at hvis kvinnen ønsker å reise hjem tidlig, gjøres det en samlet vurdering, basert på fysisk form, erfaring med amming, reisevei og nettverk hjemme. Om en kvinne velger å reise før 24 timer, ringer sykehuset jordmortjenesten i kommunen før de reiser hjem.

Helse Stavanger HF opplyser videre at de har hatt et prosjekt sammen med Stavanger kommune der kvinner kunne velge å reise hjem før 24 timer. Mange av kvinnene svarte i etterkant at de ville reist tidlig hjem, også uten garanti for tidlig hjemmebesøk av jordmor. En del kvinner ønsker dermed å reise hjem tidligere enn det som har vært praksis, ifølge helseforetaket.

Helseforetaket har informert kommunene og sykehusets hjemmesider er oppdatert med informasjon om ny praksis. Det har ifølge sykehuset vært naturlig å gå ut med denne informasjonen i forkant av sommeren, som er høysesong for fødsler.

I Innspillet framgår det videre at hvis mor eller barn skal ha medisinsk oppfølging, må de bli på sykehuset. Dette gjelder også hvis mor har ammeproblemer, eller hvis barnet har gått for mye ned i vekt.

Mødre som har reist hjem, kan ringe både helsestasjonen og barselavdelingen når de har spørsmål. Helse Stavanger HF har økt kapasiteten på barselpoliklinikken for å kunne ta imot henvendelser fra kvinner som nylig har født, ifølge helseforetaket.

Representanten Hetland Ervik etterspør også tiltak fra regjeringen for en bedre barselomsorg mer generelt. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan la vi fram en rekke konkrete tiltak for en sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps, fødsels- og barselomsorg. Vi jobber også med en helsereform for å få tjenestene til å henge bedre sammen. En del av reformarbeidet skal bygge på erfaringer fra utprøvingsarbeid mellom kommuner og sykehus, der tjenestene prøver ut nye måter å samarbeide på. Disse utprøvingene kalles Prosjekt X. Under Prosjekt X er det blant annet et stort prosjekt for en mer sammenhengende svangerskaps- føde- og barselomsorg i Oslo. I Drammen har de etablert «Min jordmor», som er et godt eksempel på hvordan kommunen og helseforetaket samarbeider om å tilby kontinuerlig oppfølging av gravide i svangerskap, fødsel og barseltid.

Avslutningsvis viser jeg til at Helsedirektoratet nylig har sendt en revidert retningslinje for barselomsorgen på høring. I utkastet er anbefalingen om at fødeinstitusjonen bør gjøre en helhetlig vurdering av utreisetidspunkt for barselkvinnen og det nyfødte barnet, videreført. Utreisetidspunktet bør bestemmes i samråd med barnets foreldre, tilpasses individuelt og omfatte kvinnens fysiske og psykiske helsetilstand, barnets fysiske helsetilstand, amming/annen ernæring, og vektutvikling hos den nyfødte. Den reviderte retningslinjen skal ifølge Helsedirektoratets nettsider være ferdig i september.