Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å kompensere friluftsråda i Vestkystparken for den ekstraordinære kostnadsauken dei siste åra, og samtidig gjennomgå fordelingskriteria for statlege tilskot til skjergardstenesta og marin forsøpling slik at dei i større grad tek omsyn til faktiske behov, kostnadsnivå og geografiske utfordringar langs Vestlandskysten?

Begrunnelse

Friluftsråda i Vestkystparken spelar ei nøkkelrolle i forvaltninga av statleg sikra friluftslivsområde, drift av skjergardstenesta og arbeidet mot marin forsøpling langs ein stor og krevjande kyststrekning.
Ei ny utgreiing frå Vestkystparken viser at driftskostnadene har auka kraftig dei siste åra, særleg knytt til drivstoff, straum, transport og byggjematerialar. Til dømes har prisen på avgiftsfri diesel auka med om lag 45–50 prosent på kort tid, noko som gir direkte utslag på drift av båt- og bilbaserte tenester. Samstundes har høge straumprisar gjort det meir krevjande å halde oppe drift av servicebygg, toalett, fyr og overnattingshytter.
Når finansieringa ikkje har auka tilsvarande, får dette konkrete konsekvensar: mindre vedlikehald, redusert tilsyn, dårlegare tilrettelegging og mindre rydding av marin forsøpling. På sikt kan dette gi lågare kvalitet på tilbodet, svekka bruk og tap av natur- og kulturverdiar langs kysten.
Samtidig peikar utgreiinga på ei opplevd skeivfordeling av statlege midlar. Døme viser at einingane langs Oslofjorden har fått tilført ekstra midlar på om lag 2 millionar kroner i 2026, medan friluftsråd på Vestlandet får vesentleg lågare tilskot, trass i lengre kystlinje, meir krevjande vêrforhold, større avstandar og dokumentert større mengder marin forsøpling.
Dette reiser spørsmål om dagens fordelingskriterium i tilstrekkeleg grad tek omsyn til kostnadsnivå, geografi og reelle behov.
FrP meiner det er avgjerande å sikre god forvaltning av våre felles friluftsområde, samtidig som ein brukar offentlege midlar meir målretta og rettferdig. Utan betre samsvar mellom oppgåver og finansiering risikerer ein svekka tilbod til folk langs kysten og dårlegare miljøresultat.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Skjærgårdstjenesten ble opprettet i 1992 med primæroppgave å drifte de offentlig sikrede friluftslivsområdene i Oslofjorden som ikke har veiadkomst. Skjærgårdstjenestens geografiske virkeområde er opp gjennom årene gradvis blitt utvidet, og dekker nå kysten til og med Møre og Romsdal. Skjærgårdstjenesten har i dag åtte driftsområder, som igjen består av ulike driftsenheter.
Primæroppgaven til Skjærgårdstjenesten er drift av statlig sikrede friluftslivsområder, samt enkelte andre offentlige friområder langs kysten. Denne oppgaven består særlig av innsamling av søppel, renhold av toaletter, tilsyn med områdene, vedlikehold av skilt/brygger, tilretteleggingstiltak og skjøtsel.
Staten finansierer om lag halvparten av driftskostnadene til Skjærgårdstjenesten, mens den andre halvdelen finansieres av tilknyttede fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd.
Statens støtte til Skjærgårdstjenesten er i 2026 på 40,7 mill. kroner. Av dette går 32,1 mill. kroner til driftsstøtte til driftsområdene i Skjærgårdstjenesten, der Vestkystparken (driftsområdene i Rogaland og Vestland) får en driftsstøtte på 6 mill. kroner. Videre går 5 mill. kroner til Skjærgårdstjenestens arbeid med marin forsøpling, 1,6 mill. kroner går til reparasjon og utskifting av Skjærgårdstjenestens båter og 2 mill. kroner er øremerket Skjærgårdstjenestens arbeid med friluftsliv i Oslofjorden, som en oppfølging av Oslofjordplanen. Disse midlene går ikke inn i driftsstøtten, men til konkrete prosjekter.
Vestkystparken er et stort driftsområde, og får derfor mest driftsmidler, med 6 mill. kroner i 2026, noe som er ca. 1 mill. kroner mer enn det driftsområdet som får nest mest midler.
Størrelsen på det statlige bidraget til de enkelte driftsområdene avgjøres av antall båter, geografisk størrelse, antall områder som skal driftes og om det er andre forhold som tilsier en forhøyet tildeling. Det er stor variasjon i enhetens driftsområder, både i utstrekning, antall friluftslivsområder, stabilitet i værforhold og besøkstrykk. Fordelingen av driftsmidler har vært stabil over tid, slik at enhetene har forutsigbarhet knyttet til driften. Jeg har nå ikke planer om å endre fordelingen av midler mellom driftsområdene.
Det er åpenbart mer krevende å drifte Skjærgårdstjenesten nå som kostnadene til blant annet drivstoff har økt vesentlig. Dette medfører naturlig nok behov for en sterkere prioritering av hvilke oppgaver som skal utføres i de enkelte enhetene. Dette gjelder for alle driftsområdene.
Nå det gjelder midlene som er øremerket til fjerning av marin forsøpling i regi av Skjærgårdstjenesten, foretas denne fordelingen av Miljødirektoratet basert på søknader fra driftsenhetene. Miljødirektoratet opplyser at i 2026 fikk alle enhetene som søkte innvilget noe støtte, dersom de formelle kravene var ivaretatt. Det er ønskelig å ivareta ekstrainnsatsen til marin forsøpling, og det tas derfor i utgangspunktet sikte på at alle enheter som søker skal få tildelt midler, dersom de ivaretar de formelle kravene. Jeg mener det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i dette prinsippet i fordelingen.
Driftsbudsjettet til Skjærgårdstjenesten vil bli vurdert i forbindelse med budsjett for 2027.