Spørsmål

Jørgen H. Kristiansen (KrF): Vil barne- og familieministeren ta initiativ til å innføre regelverk som gjør internasjonale netthandelsplattformer ansvarlige for tryggheten til norske forbrukere, og samtidig styrke kontrollen med produktsikkerheten for varer som selges gjennom disse plattformene?

Begrunnelse

Direkteimport av varer fra netthandelsplattformer utenfor EU og EØS, som Temu, Shein og AliExpress (ofte omtalt som «turboplattformer»), har økt kraftig i Norge. Ifølge Tolletaten passerer nå over 130 000 slike sendinger daglig. Disse aktørene opererer på andre vilkår enn norske virksomheter, og benytter snarveier som næringslivet i Norge ikke har anledning til.
Konsekvensen er at norske forbrukere i økende grad utsettes for helserisiko. I 2025 avdekket Miljødirektoratet at et barnesmykke fra Temu inneholdt hele 88 prosent av det helseskadelige tungmetallet kadmium. Stoffet kan føre til kreft, skade forplantningsevnen og gi alvorlige fosterskader, samt kroniske skader på nyrer, skjelett og lunger. Tilsvarende produkter er fortsatt tilgjengelige via andre plattformer.
Videre har det i mai blitt rapportert om flere alvorlige øyeskader blant russ, knyttet til bruk av kraftige laserpekere kjøpt på nett. Både Sørlandet sykehus og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har advart mot slike produkter.
Samtidig er EU i ferd med å stramme inn regelverket. Fra 1. juli innfører EU en midlertidig avgift på direkteimporterte pakker, og innen november 2026 skal det innføres et kontrollgebyr. EU har også vedtatt endringer som gjør netthandelsplattformene ansvarlige for at varer oppfyller produktregelverket, i motsetning til dagens norske ordning der ansvaret i stor grad ligger på forbrukeren.
Regjeringen har satt ned en tverrdepartemental innsatsgruppe for trygg netthandel.
På denne bakgrunn er det behov for å avklare hvilke tiltak regjeringen vil fremme, og om den vil følge opp utviklingen i EU med tilsvarende krav i Norge.

Svar

Lene Vågslid: De siste årene har vi sett en betydelig økning i importen av lavkostnadsvarer fra tredjeland som kjøpes via nett og fraktes direkte til forbrukere i Europa. Tall fra EU-kommisjonen viser at det i 2025 ble importert 5,9 milliarder lavkostnadsforsender (forsendelser med en verdi under 150 euro) til Europa. I likhet med resten av Europa ser vi også i Norge flere utfordringer knyttet til den økte netthandelen. Som forbrukerminister bekymrer det meg særlig når undersøkelser viser at flere av produktene i de pakkene som kommer ikke oppfyller norsk og europeisk produktregelverk. Dette kan utgjøre en helse- og sikkerhetsrisiko for forbrukerne. Vi vet også at den enorme økningen i netthandel har negative konsekvenser for miljøet, i tillegg til uheldige konkurransevirkninger for virksomheter som faktisk etterlever regelverket.

Jeg er opptatt av at forbrukere skal kunne stole på at de produktene de kjøper er trygge, uavhengig av om produktet er kjøpt i en fysisk butikk eller på nett. Høsten 2025 etablerte regjeringen en innsatsgruppe med deltakelse fra flere departementer for å bidra til trygg og bærekraftig netthandel for norske forbrukere. Utfordringene knyttet til netthandel er sammensatte og krever en samlet innsats både på tvers av departementene, og mellom tilsynsmyndighetene og Tolletaten. Dette bidrar innsatsgruppen til.
Samtidig er dette internasjonale utfordringer som krever samarbeid på tvers av land. Regjeringen jobber aktivt med å innlemme i norsk rett viktige europeiske rettsakter som økodesignforordningen, markedstilsynsforordningen, forordningen om digitale tjenester (DSA) og produktsikkerhetsforordningen. Økodesignforordningen introduserer blant annet digitale produktpass som et verktøy for å registrere, behandle og dele produktinformasjon elektronisk gjennom hele verdikjeden. Innføringen av digitale produktpass vil gi tilsynsmyndighetene tilgang til produktspesifikk informasjon som vil styrke myndighetenes mulighet til å kontrollere at produkter oppfyller produktregelverket. Tilgang til mer informasjon om varene som kommer vil også gi tollmyndighetene bedre forutsetninger for å gjøre gode risikovurderinger. Gjennom markedstilsynsforordningen vil tilsynsmyndighetene få flere verktøy til å føre effektivt tilsyn. Tilsynsmyndighetene skal blant annet kunne innhente vareprøver under skjult identitet og fjerne digitalt nettinnhold. Forordningen om digitale tjenester skal gjøre det enklere å melde fra om ulovlig innhold på nett og stiller krav til de aller største plattformene om å identifisere og analysere risiko knyttet til salg av ulovlig produkter gjennom deres tjenester og iverksette avhjelpende tiltak for å begrense eventuell risiko. Produktsikkerhetsforordningen gir blant annet spesifikke forpliktelser knyttet til produktsikkerhet for tilbydere av nettbaserte markedsplasser. Gjennom nevnte regelverk vil tilsynsmyndighetene stille enda bedre rustet til å føre effektiv kontroll med produktregelverket. De nye reglene vil også gi bedre beskyttelse mot skadelige produkter for både forbrukerne og miljøet, og tilrettelegge for rettferdig konkurranse for europeiske bedrifter. Arbeidet med innlemmelsen av nevnte rettsakter er gitt høy prioritet i de ansvarlige departementene. Regjeringen følger samtidig tett med på utviklingen av nytt EU-regelverk, og bidrar i dette arbeidet.

EU har vedtatt en midlertidig tollavgift på 3 euro på lavverdiforsendelser (verdi under 150 euro), fra 1. juli 2026. Etter planen skal dette midlertidige tiltaket i 2028 erstattes av et mer finmasket system for oppkreving av tollavgift. Det er også oppnådd enighet, men ikke fattet formelt vedtak, om et kontrollgebyr for å kompensere for økende kostnader for tollmyndighetene. Det er varslet at dette vil tre i kraft senest 1. november 2026, men den nærmere innretningen er uklar. Begge tiltakene er ledd i EUs omfattende tollreform. Finansdepartementet følger utviklingen tett, og vil utrede lignende tiltak i Norge, i tråd med budsjettforliket om revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Innsatsgruppen jobber samtidig aktivt med å identifisere og vurdere andre tiltak. Denne våren har jeg gitt forbruksforskningsinstituttet SIFO i oppdrag å se nærmere på hvordan norske forbrukere forholder seg til netthandelsplattformer som Temu, Shein, Wish osv. SIFO ser blant annet på hvilke andre faktorer i tillegg til pris som spiller inn når forbrukere velger å handle fra slike plattformer. Jeg ser frem til å motta SIFOs rapport i slutten av juni. Denne vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuelle forbrukerrettede tiltak, som for eksempel informasjonskampanjer.