Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2944 (2025-2026)
Innlevert: 02.06.2026
Sendt: 02.06.2026
Besvart: 09.06.2026 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil kulturministeren gjøre for å fremme en nominasjon av buekorpstradisjonen i Bergen til Unescos representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv (UNESCO's Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity)? Jeg tar det som en selvfølge at hun er positiv?
Buekorpstradisjonen i Bergen er en unik kulturarv med røtter tilbake til 1800-tallet, og representerer et av Europas mest særpregede barne- og ungdomsledede kulturfellesskap. Gjennom generasjoner har buekorpsene videreført kunnskap, tradisjoner, verdier og sosialt ansvar fra barn til barn og ungdom, på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer.
Tradisjonen bidrar til inkludering, integrering, frivillig engasjement og sterk lokal identitet, samtidig som den er en levende del av byens kulturliv og offentlige rom. Buekorpsene er også et sjeldent eksempel på at nye generasjoner, inkludert barn med bakgrunn fra hele verden, tar aktiv del i å videreføre en norsk kulturtradisjon fra 1800-tallet.
Buekorpsene er dessuten en av Bergens fremste identitetsmarkører og et av de tydeligste symbolene på byens egenart. For mange bergensere er lyden av trommer om våren og synet av buekorps i gatene uløselig knyttet til opplevelsen av Bergen. Tradisjonen skaper tilhørighet, stolthet og fellesskap på tvers av generasjoner, og er en viktig del av byens kulturelle selvforståelse. Få kulturuttrykk er sterkere forankret i et lokalsamfunn eller har større betydning for en bys identitet enn det buekorpsene har for Bergen.
En oppføring på Unescos representative liste ville gi internasjonal anerkjennelse til en unik norsk kulturarv, styrke arbeidet med videreføring og sikring av tradisjonen, og bidra til økt synlighet og forståelse for immateriell kulturarv nasjonalt og internasjonalt. Samtidig ville en slik innskriving løfte frem en kulturarv som i over 170 år har vært med på å forme Bergens identitet og særpreg.
Buekorpsene ble opprinnelig etablert i flere norske byer, blant annet Kristiania, Stavanger og Ålesund. Mens tradisjonen forsvant andre steder, har den overlevd i Bergen, hvor den fortsatt er en levende og aktiv kulturarv som videreføres fra generasjon til generasjon. Bergen er i dag det eneste stedet i Norge hvor buekorpstradisjonen fortsatt eksisterer.

Lubna Boby Jaffery: Som bergenser deler jeg selvfølgelig representantens engasjement for buekorps, bergenske tradisjoner og den bergenske kulturarven. Hjertet fylles med stolthet når jeg er hjemme og ser og hører buekorpsene marsjere i gatene. Buekorps er en levende tradisjon som vi med rette kan være stolte av. At den aktivt holdes i live, videreutvikles og formidles av barn og unge, setter den også i en særstilling.
Å bli innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv henger høyt, og er et trangt nåløye. Det ligger ofte flere års arbeid bak slike nominasjoner og innskrivninger. Innskrivning på listen fører til internasjonal synlighet og anerkjennelse.
Det er nedsatt egne retningslinjer for hvordan nominasjonsforslag skal vurderes. Alle nominasjonsforslag sendes til Kulturdirektoratet innen den nasjonale fristen, og vurderes samlet av direktoratets fagkomité etter armlengdes avstands-prinsippet. Dersom direktoratet vurderer at forslaget bør fremmes for UNESCO, sendes det til Kultur- og likestillings-departementet for endelig beslutning og innsendelse.
På denne måten sikrer vi at alle aktører og nominasjonsforslag behandles likt, og at det er det faglige innholdet i og kvaliteten på nominasjonsforslaget som tillegges vekt. Dette er svært viktig for meg. Norge og de nordiske landene er opptatt av å verne om fagligheten i UNESCOs arbeid med nominasjoner, lister og fortegnelser. På internasjonalt plan ser vi dessverre at denne fagligheten er satt under press.
Jeg ønsker alle kulturaktørene som har sendt nominasjonsforslag inn til Kulturdirektoratet, lykke til i den videre prosessen. Det blir imidlertid feil om jeg som kultur- og likestillings-minister skal ta stilling til konkrete nominasjonsforslag allerede før de har vært behandlet og vurdert av Kulturdirektoratets fagkomité. Det er først etter at direktoratets faglige tilrådning foreligger at jeg kan ta stilling til en konkret nominasjon.