Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvilken betydning mener statsråden at kontrakten mellom Morrow og TKMS kunne hatt for Morrow, norsk batteriindustri og Norges posisjon som leverandør av strategisk teknologi til forsvars- og maritim sektor, hvilke konsekvenser vil det få dersom kontrakten går tapt som følge av konkursen, og hadde noen fra regjeringen kontakt med EU-kommisjonen for å samordne norske vurderinger med EUs varslede tiltak for å redusere risiko ved oppskalering av europeisk batteriproduksjon?

Begrunnelse

Morrow Batteries' konkurs har skapt stor uro om framtiden til norsk batteriindustri og Norges evne til å bygge nye arbeidsplasser. EU styrker sin industripolitikk gjennom omfattende støtteordninger og strategiske initiativer for å sikre europeisk produksjon av kritiske teknologier og materialer.

Norge kan ikke konkurrere med Kina på lave lønninger eller med USA på størrelsen på kapitalmarkedene. Vår styrke ligger i høy kompetanse, teknologiutvikling, tilgang på fornybar energi og et godt arbeidsmiljø der samarbeidet er sterkt det offentlige fellesskapet, privat næringsliv og arbeidstakere. Derfor har norske myndigheter over flere år framhevet batterier og batteriverdikjeder som et strategisk satsingsområde for norsk industri- og næringsutvikling.

Batteriproduksjon handler ikke bare om industriutvikling og klimakutt. De siste årene har vist hvor sårbare samfunn blir når produksjon av kritiske varer og teknologier flyttes ut og blir gjenstand for markedsmanipulasjon av autoritære stater. Tilgang på batteriteknologi er avgjørende fremover, for energiberedskap, kritisk infrastruktur og europeisk sikkerhet.

Ifølge opplysninger omtalt i Agderposten har Morrow Batteries inngått en kontrakt med ThyssenKrupp Marine Systems om levering av batterier til ubåter. ThyssenKrupp er en av verdens ledende ubåtprodusenter og leverer ubåter til en rekke land, herunder Norge gjennom ubåtanskaffelsen til om lag 100 milliarder kroner. Kontrakten skal etter det som er opplyst ha kommet i stand etter et omfattende kvalifiseringsløp hvor Morrows batteriteknologi konkurrerte mot både kinesiske og europeiske alternativer. Avtalen omtales som en viktig referansekontrakt med potensial til å åpne dører til et voksende internasjonalt marked for avanserte batteriløsninger innen forsvars- og maritim sektor. På denne bakgrunn er det relevant å få belyst hvilken industriell, teknologisk og strategisk verdi regjeringen mener en slik kontrakt kunne hatt for Morrow, norsk batteriindustri og Norge som industrinasjon.

Svar

Cecilie Myrseth: Regjeringen arbeider generelt både for å utvikle den industrien vi allerede har og for å legge til rette for ny industri. Det er fortsatt store markedsmuligheter innen batterinæringen. I forbindelse med det grønne skiftet, elektrifiseringen og behov for store mengder fornybar energi i verden er det grunn til å tro at det er behov for et bredt spekter av batterier. Dette kan gi grunnlag for ulike typer av nisjeproduksjon, hvor balansen mellom tilbud og etterspørsel kan være annerledes. I Norge ser vi nå fremvekst av ulike nisjer og utviklingsmuligheter i det norske batteriøkosystemet. Det pågår f.eks. aktivitet innen batterigjenvinning, testing, maritim bruk og produksjon i mindre skala. Dette er områder som kan bidra til å bygge en tilpasningsdyktig norsk batteriindustri.
Jeg kan ikke spekulere i hvilken betydning en kontrakt mellom to private bedrifter kunne hatt. Vi er kjent med at Morrow Batteries har annonsert ulike typer avtaler med ulike aktører i ulike bransjer. Så meldte selskapet oppbud 6. mai d.å. Det er nå opp til bostyrer å sikre verdiene i boet. På generell basis vil en bostyrer, hvis det er det økonomisk beste for selskapets kreditorer, vurdere videre drift.
Forsvarsdepartementet opplyser at det ikke er noen kobling mellom den annonserte kontrakten fra Morrow og ubåtene Norge nå anskaffer fra TKMS, der batteriløsningen ble avklart tidligere. Et bortfall av kontrakten får derfor ingen konsekvenser for leveransen av de seks norske ubåtene eller det norske ubåtprogrammet med de planene som nå foreligger.
Norge deltar i European Battery Alliance og følger bl.a. der den europeiske politiske diskusjonen om batteriproduksjon. Vi har ikke hatt egne møter med Europakommisjonen om situasjonen i Morrow.
I mars sendte vi en norsk uttalelse til Europakommisjonens arbeid med finansieringsordningen Battery Booster Facility, under Innovasjonsfondet. I forslaget er ordningen rettet mot produsenter av battericeller til elektriske kjøretøy. I uttalelsen ga vi innspill om at ordningen også bør omfatte battericeller til andre anvendelsesområder, som blant annet stasjonær energilagring og maritime anvendelser, i tillegg til elektriske kjøretøy. Hvordan finansieringsordningen blir innrettet vil påvirke norske aktørers tilgang til midlene.