Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Kommer statsråden til å innføre nye tiltak innen kort tid for å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030, eller har statsråden gitt opp målet?

Begrunnelse

Stortinget har satt et mål om at det produseres 8 TWh solkraft innen 2030, og at det utarbeides en konkret handlingsplan som skal legges frem i løpet av 2023 for å nå målet. Dette fremgår av Meld. St. 4 (2023-2024) i vedtak nr 923.
I NVEs årlige tilstand- og utviklingsrapport for kraftsystemet i Norge estimerte direktoratet en produksjon fra solkraft på kun 1,7 TWh i 2030. Dette betyr at vi kun klarer 22% av det vedtatte 8 TWh-målet.
Siden målet ble satt i i 2023 har Enova redusert støtteordningen til solcelleanlegg, ordningene med solkonto er avviklet hos de fleste strømselskaper, regjeringens har innført skatt på egenproduksjon av solkraft, og regjeringen har innført Norgespris og strømstøtte, som reduserte lønnsomheten i solcelleanlegg ytterligere.
Det trengs nye tiltak for å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030. MDG har foreslått en rekke slike forslag gjennom 8:260.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen ser kontinuerlig på hvordan vi kan bidra til utvikling av mer solkraft og annen fornybar energi i Norge.Regjeringen har iverksatt en rekke grep for å bidra til økt utbygging av solkraft i Norge. Våren 2024 la regjeringen frem en tiltaksplan for solkraft, og viktige virkemidler er styrket, herunder investeringsstøtte gjennom Enova og Husbanken. Samlet sett har regjeringen, gjennom Enova, Husbanken og energitilskuddsordning for næringslivet, sørget for i overkant av 1 mrd. kroner i støtte til installasjon av solcelleanlegg i perioden 2022–2025.

Regjeringen har også gjennomført flere regelverksendringer for å legge bedre til rette for utbygging av solkraft. Høsten 2023 ble det innført en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom, og fra 1. januar i år trådte en ny delingsordning tilpasset næringsområder i kraft. Ordningene bidrar til økt lønnsomhet gjennom fritak fra nettleie og elavgift. Videre innførte regjeringen i 2024 regler som gjør at husholdninger kan selge egenprodusert kraft til en verdi på inntil 15 000 kroner per år uten å skatte av inntekten. Dette beløpet dekker produksjonen av solkraft for de fleste husholdninger. Regjeringen har også besluttet at byggeprosjekter i statlig sivil sektor skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon der dette er lønnsomt.


Regjeringen legger til rette for produksjon av solenergi gjennom energikravene i byggteknisk forskrift. Kravene gjelder nasjonalt, og har virkning i alle kommuner. Et forslag til ny bestemmelse om solenergi i byggteknisk forskrift var på høring sommeren 2025. Høringsnotatet presenterte to alternative forslag: Et krav om at større yrkesbygg skal være tilrettelagt for fremtidig montering av solenergianlegg, og et krav om at større yrkesbygg skal ha solceller eller annen lokalprodusert energi, jf. Stortingets vedtak nr. 934, 16. juni 2023. Forslag til flere grep i energikravene i byggteknisk forskrift for å bidra til økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon ble sendt på høring 5. februar i år. Forslaget innebærer at energikravene for nye bygg får ny innretning, og for eksisterende bygg er det foreslått krav som er mer tilpasset det som kan være lønnsomme oppgraderinger. Endringene vil gi utbyggerne større handlingsrom til å oppfylle kravene til energieffektivitet med ulike løsninger og teknologier, og legger mer til rette for bruk av for eksempel varmepumper, solenergianlegg og fjernvarme. Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp dette og det vil bli gjort en samlet, helhetlig vurdering av innspillene til begge høringene før endringer vedtas.

Når det kommer til bakkemontert solkraft innførte regjeringen 1. juli 2025 en nedre effektgrense på 10 MW for når utbyggingen av bakkemonterte solkraftverk krever konsesjon. Prosjekter opp til og med 10 MW behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer bl.a. at reglene om konsekvensutredning og de øvrige kravene til gjennomføring av planprosess skal følges. Konsesjonsgrensen bidrar til en klargjøring av konsesjonsplikten for aktørene, og gjør søknadsprosessen enklere og mer effektiv.

De siste årene er det gitt en rekke konsesjoner til bakkemonterte solkraftanlegg, og mange prosjekter ligger nå til behandling i NVE. Dette legger godt grunnlag for at solkraft kan utgjøre en økende del av kraftproduksjonen i Norge i årene framover.