Spørsmål

Mahmoud Farahmand (H): Hvordan vil statsråden sikre at Norge får maksimal effekt av privat næringslivs satsning på kunstig intelligens og den pågående satsningen på datasenter som er tiltenk KI?

Begrunnelse

Svar

Karianne O. Tung: Regjeringen fører en helhetlig og aktiv KI-politikk for å gripe mulighetene i KI i trygge rammer, i tråd med KI-løftet i Regjeringens plan for Norge. Formålet med regjeringens politikk er økt produktivitet, sterkere konkurransekraft og ivaretakelse av nasjonal sikkerhet og totalberedskap. Gevinstene skal komme innbyggere, næringsliv og offentlig sektor til gode, gjennom sterk digital infrastruktur, forutsigbare rammer og tettere samspill mellom næringsliv, akademia og det offentlige.

Både OECD og IMF vurderer at Norge er blant de landene hvor grunnleggende forhold, for eksempel knyttet til infrastruktur, kompetanse og regulering, ligger godt til rette for å hente gevinster fra KI. Videre anslår en analyse gjort av Menon at full utnyttelse av KI kan gi en verdiskaping på mellom 500 og 600 milliarder kroner i året i Norge. Det tilsvarer om lag 17 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge.

SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i næringslivet» viser at bruken av KI har økt. Siden 2023 har den årlige veksten vært på rundt 10 prosentpoeng. I 2025 oppgir tre av ti foretak med minst ti ansatte at de benytter en eller flere typer KI-teknologi. Store foretak med over 99 ansatte har økt sin andel av KI-brukere fra 27 til 58 prosent siden 2023. Generativ KI driver veksten i KI-bruk i næringslivet. Forspranget til de store foretakene har blitt enda større nå sammenlignet med tidligere. Dette forklares med tilgang til ressurser og kompetanse. SSB kommer med oppdaterte tall høsten 2026. Det er nettopp dette gapet, mellom store og små foretak, som regjeringen adresserer gjennom å etablere KI Norge med KI-sandkassen. KI Norges arbeid er særlig rettet mot SMBer og oppstartsbedrifter, for å sikre ansvarlig og innovativ bruk og utvikling av KI i norske virksomheter, på norske premisser.

Regjeringen prioriterer å legge til rette for økt bruk og utvikling av KI i norsk næringsliv. Det gjelder særlig innenfor industriell KI der Norge allerede har unike fortrinn gjennom tilgang på avansert teknologi, sterk domenekunnskap og data av høy kvalitet. Norge står spesielt sterkt innen energi, maritim sektor, helse, forsvar og prosessindustri. Regjeringen vil stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser, næringer og verdikjeder basert på kunstig intelligens og datadrevet innovasjon. Målet er å skape mer og dele bedre gjennom økt konkurransekraft og høyere produktivitet. Det forutsetter tilgang til mer og riktig kompetanse, mer kapital i tidlig fase, mer regnekraft og digital infrastruktur for sikker prosessering, lagring og utvikling.
Dialogforum for det teknologibaserte næringslivet er etablert og første møte skal gjennomføres i august 2026. Forumet vil gi tettere dialog med næringslivet om teknologiutvikling, digitalisering og KI, i tråd med Regjeringens veikart for det teknologibaserte næringslivet.

Regjeringen arbeider med å gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Det vil bidra til å redusere risiko, gi norske virksomheter og bedrifter større forutsigbarhet og like konkurransevilkår med resten av EU.

Den viktigste flaskehalsen for norsk næringslivs KI-satsing er mangel på kompetanse. Derfor har regjeringen styrket satsingen på IKT-kompetanse, blant annet gjennom nye studieplasser i IKT-fag og har opprettet seks nasjonale forskningssentre for KI. KI Norge er etablert som en del av Digitaliseringsdirektoratet og skal sørge for ansvarlig innovasjon og bruk av KI i offentlig og privat sektor. KI Norge skal gi veiledning til offentlige og private virksomheter og akademia som er usikker på hva som er lov, ikke vet hvor de skal begynne, eller ikke har råd til å finne ut av det alene.

Den lovpålagte regulatoriske KI-sandkassen på nasjonalt nivå er under etablering og skal forvaltes innenfor et formelt samarbeid mellom Nkom, Digdir/KI Norge og Datatilsynet. Sandkassen er et viktig innovasjonsvirkemiddel i EUs KI-forordning, og er i hovedsak en tjeneste rettet mot næringslivet og særlig små og mellomstore bedrifter. I sandkassen kan tilbydere og leverandører av KI-løsninger få testet ut om løsningene tilfredsstiller kravene i KI-forordningen før de kommer på markedet og tas i bruk. Tilgang til gode data er en forutsetning for å utvikle og bruke KI. Derfor sendte jeg regjeringens forslag til dataforvaltningslov til Stortinget før påske, som ble vedtatt i juni 2026. Loven skal gjøre det enklere for næringslivet å viderebruke data fra offentlig sektor, og er et direkte svar på næringslivets behov for bedre datatilgang til KI-utvikling.

Regjeringen bygger en sikker KI-infrastruktur som også næringslivet kan dra nytte av. Vi investerer i regnekraft, blant annet gjennom en satsing på 380 millioner kroner over to år til nasjonal tungregnekapasitet. Vi støtter utviklingen av norske og samiske språkmodeller.

Datasentre er en viktig del av den fysiske infrastrukturen for KI. Tilgang til kapasitet for datalagring og -prosessering er nødvendig for å drifte regnekraft og skytjenester for å utvikle norsk KI, og alt vi lagrer og behandler i skyen er avhengig av fysiske datasentre. Regjeringen har lagt frem en ny datasenterstrategi og har gjennom særskilt regulering av datasenternæringen og innført registreringsplikt og krav til forsvarlig sikkerhet i datasentre. Vi har også fått på plass en egen datasenter-GNF og startet med å underlegge datasentre sikkerhetsloven. Regjeringen vil legge til rette for at norske data kan lagres og behandles i Norge. Datasentre på norsk jord, under vår jurisdiksjon, bidrar til å styrke Norges digitale handlingsrom ved å legge til rette for at viktige data og digitale tjenester kan lagres og produseres nasjonalt fremfor i utlandet. Det gjelder ikke minst dedikerte KI-datasentre, som nå bygges ut i økende grad i landet vårt. Samtidig er regjeringen tydelig på at datasenternæringen skal bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og økt sikkerhet og beredskap i Norge, være bærekraftig og ha et lavt klima- og miljøfotavtrykk. Jeg gjennomfører nå en ny ringvirkningsanalyse av datasenternæringen for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag til det videre arbeidet med rammebetingelser for næringen. Jeg er opptatt av en balansert vekst som ivaretar nasjonale digitale interesser og sikrer at næringen skaper større verdier i Norge.

Vi ser at næringslivet selv tar viktige initiativer. Elleve av landets største selskaper har sammen med NHO gått inn for et felles løft for industriell KI og kvanteteknologi. Dette viser at privat satsing allerede er i gang, og at regjeringens politikk må spille godt sammen med investeringene som skjer i næringslivet.

Regjeringen er opptatt av at privat næringslivs investeringer i KI og datasentre gir maksimal effekt for Norges produktivitet, konkurransekraft og sikkerhet. Det forutsetter forutsigbare rammevilkår, digital infrastruktur næringslivet kan bygge på, og at kompetanse og data er tilgjengelig for hele bredden av norsk næringsliv, ikke bare de største aktørene. Det er det regjeringens aktive og helhetlige KI-politikk svarer på.