Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Tom Staahle (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3019 (2025-2026)

Innlevert: 04.06.2026
Sendt: 08.06.2026
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 15.06.2026 av næringsminister Cecilie Myrseth

Tom Staahle (FrP)

Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Hvordan vil statsråden og regjeringen sikre at fossilt drivstoff er tilgjengelig i alle landets kommuner både i en ordinær situasjon og i en spesifikk beredskapssituasjon når et stort antall stasjoner avvikles hver eneste måned?

Begrunnelse

Norge har mistet 430 stasjoner siden 2020. Før 2020 ble betjente stasjoner erstattet av ubemannede, men nå har utviklingen snudd, og vi får generelt dårligere dekning av drivstoff i store deler av landet. I en beredskapssituasjon er dette ekstra krevende, men det er også krevende for å få hverdagen for folk flest til å gå opp. Et vesentlig element her er konsekvenser dette har for forsyningssikkerheten i Norge.
Bransjen for øvrig varsler at konkurransesituasjonen til bensinstasjonene er dårlig, og at det er behov for å gjøre det mer lønnsomt for å hindre nedleggelser. Utfordringen er da om det er slik at Regjeringen ser for seg å ta noen grep for å bøte på situasjonen.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Regjeringen er kjent med situasjonen i drivstoffmarkedet og det har vært gjennomført flere møter mellom næringen og Nærings- og fiskeridepartementet. Beredskapssituasjonen føles opp gjennom Rådet for drivstoffberedskap. Videre er det holdt møter med aktørene blant annet om rammevilkår og markedssituasjonen for drivstoffstasjonene.


De nyeste offentlige tallene fra bransjeorganisasjonen Drivkraft Norge viser at det i perioden 2020 til 2024 var en økning i antall energistasjoner, ikke inkludert truckanlegg, fra 1 709 til 1 785. Inkluderer man også truckanlegg var veksten høyere, fra 1 838 til 1 947. Sammenligner man antallet automatiske stasjoner med totalt antall stasjoner, ser man at andelen automatiske stasjoner er økende, fra 37 prosent i 2020 til 49 prosent i 2024.

Utviklingen i infrastrukturen for drivstoffstasjoner må ses i lys av samfunnsutviklingen ellers. For eksempel er andelen av bilparken som går på fossilt drivstoff er fallende, spesielt i urbane strøk. Det er da naturlig at markedsaktørene tilpasser seg dette, for eksempel ved at noen stasjoner legger ned og andre åpner opp. Aktørene må selv vurdere om de ønsker å tilby automatiserte stasjoner eller et større servicetilbud. Videre er det slik at automatiserte stasjoner ofte kan være samlokalisert med andre servicetilbud som driftes av andre aktører.

Regjeringen er opptatt av å opprettholde et godt tilbud i distriktene. Der hvor det er utfordrende å drive butikk gis det støtte til blant annet etablering eller oppgradering av drivstoffanlegg. Drivstoffstøtten i Merkur-programmet blir i utgangspunktet gitt til drivstoffanlegg som er tilknyttet en dagligvarebutikk for å sikre at disse har flere ben å stå på, og for å gi innbyggerne i distriktsområder et bedre tilbud. Andre aktører kan få støtte dersom det er over 20 kilometer til nærmeste sted hvor man kan fylle drivstoff. Dersom man ønsker å etablere seg på et sted uten fast veiforbindelse, er det også mulig å få støtte.

Etter alkoholforskriften § 4-3 er salg av alkohol fra kiosker og bensinstasjoner forbudt. Aktører i drivstoffbransjen har lenge pekt på at de mener det er konkurransevridende at de ikke har anledning til å selge alkoholholdige produkter. Bestemmelsens formål er å begrense tilgjengeligheten til alkohol, ved å begrense antall steder forbrukerne kan få tilgang til å kjøpe alkohol. Det har vært bred politisk oppslutning om denne bestemmelsen over tid, og regjeringen har ikke planer om å foreslå endringer i alkoholforskriften for å tillate salg av alkoholholdig drikke hos drivstoffstasjoner.

Nærings- og fiskeridepartementets samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid tar utgangspunkt i næringslivets ordinære organisering og struktur. Ved vesentlige endringer i næringsstrukturen vil man måtte vurdere behovet for andre virkemidler for å oppnå den til enhver tid ønskede forsyningsberedskapen.

Departementet har gjennom Rådet for drivstoffberedskap tett dialog og samarbeid med næringen om aktuelle sårbarheter og tiltak for å sikre en god beredskap. Samtidig har vi et vidt hjemmelsgrunnlag i næringsberedskapsloven for iverksettelse av nødvendige beredskaps- og krisehåndteringstiltak. Departementer er blant annet i sluttfasen med å etablere en prioriteringsordning for drivstofforsyning i samarbeid med statsforvalterne og næringen. Ordningen innebærer et nettverk av forhåndsutpekte bensinstasjoner og andre fyllepunkter som i en situasjon med risiko for forsyningssvikt vil kunne få prioritert leveranser, og hvor kritiske brukere vil bli prioritert for fylling. Formålet med ordningen er å sørge for at eventuelt knappe drivstoffressurser fordeles slik at de viktigste behovene i samfunnet dekkes først.