Spørsmål

Morgan Langfeldt (FrP): Grunneiere langs vassdrag opplever i dag svært krevende og tidkrevende prosesser for å få gjennomført mindre, skadeforebyggende tiltak mot erosjon og utglidning – også der tiltakene er skånsomme, reversible og utføres med naturstein uten å endre elveløp. Dette står i kontrast til lovpålagt ansvar for å sikre egen eiendom.
Erkjenner statsråden problemstillingen og hva mener statsråden vil kunne være mulige virkemidler for å bedre og forenkle situasjonen for landets grunneiere som føler på en stor utfordring?

Begrunnelse

Dagens praksis innebærer uforholdsmessig ressursbruk for både søkere og forvaltning, og bidrar til at erosjon og små ras får utvikle seg med større samfunnskostnader som følge. Et konkret eksempel er Lierelva, der grunneiere etter flere års saksbehandling, betydelige kostnader og involvering av en rekke etater (Statsforvalter, NVE og kommunen) likevel står uten avklaringer i rimelig tid.
En meldeplikt med standardløsninger (materialbruk, hensyn til gyteperioder, kantvegetasjon, massedisponering), koordinert saksbehandling gjennom én dør og korte frister vil fortsatt ivareta naturmangfold og vannkvalitet, samtidig som grunneieres ansvar for å forebygge skade kan oppfylles i tide. En hurtigspor-hjemmel for strakstiltak ved dokumentert akutt fare vil styrke beredskapen. Her trengs det tiltak som kan iverksettes på kort sikt (veiledere og samordning) og hvilke lov- eller forskriftsendringer departementet vil kunne fremme, med en foreslått tidsplan.
• å utrede og fastsette en nasjonal meldeplikt for «mindre sikringstiltak i vassdrag» med standardiserte miljøvilkår og tydelige terskelverdier,
• å etablere en lov- eller forskriftsfestet én-dør-inn-ordning der kommunen koordinerende myndighet og innhenter uttalelser parallelt,
• å innføre bindende saksbehandlingsfrister (3–4 uker) og stilltiende samtykke ved fristoversittelse for tiltak som oppfyller standardkrav,
• samt å presisere forholdsmessighet i gjeldende regelverk (vannressursloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven) slik at små, skadeforebyggende tiltak kan behandles forenklet?

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Å få gjennomført nødvendige sikringstiltak bør være så enkelt som mulig for grunneier, samtidig som hensynet til kantsoner, livet i vassdragene og andre interesser må ivaretas, selv for enkle tiltak. Behovet for å gjennomføre sikringstiltak øker i takt med klimaendringene, med mer nedbør og flom.

Sikringstiltak kan utløse krav etter ulike regelverk, som forvaltes av ulike etater. NVE og kommunen kan bistå når det gjelder avklaringer om nødvendige tillatelser. Kravene er der blant annet for å ivareta naturverdiene i og langs vassdrag. Jeg har samtidig forståelse for at det å forholde seg til ulike regelverk og etater kan være krevende for grunneier.

Innenfor fristene for dette svaret har jeg ikke rukket å se nærmere på mulige grep for å forenkle situasjonen for grunneiere. Jeg vil i etterkant av dette svaret ta kontakt med berørte statsråder som har ansvar for de aktuelle regelverkene, og i samråd med de vurdere eventuelle grep. Jeg vil i vurderingene ta med meg representantens forslag i begrunnelsen for spørsmålet.