Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2993 (2025-2026)
Innlevert: 05.06.2026
Sendt: 05.06.2026
Besvart: 12.06.2026 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Simen Velle (FrP): Mener statsråden at dagens omfang av utsatt skolestart er på et riktig nivå, eller ønsker regjeringen at flere eller færre barn skal få utsatt skolestart, hvis statsråden mener dagens nivå er riktig, hva bygger hun denne vurderingen på, og kan statsråden legge frem relevante tall på hvor mange som har søkt om utsatt skolestart de siste fem årene, og hvor stor andel som har fått søknaden innvilget?
I svar på skriftlig spørsmål nr. 2879 opplyser statsråden om antall barn med utsatt skolestart, men besvarer ikke spørsmålet om hvor mange som har søkt om utsatt skolestart, og hvor stor andel som har fått søknaden innvilget. Det har heller ikke blitt svart på om statsråden vurderer at andelen barn som utsetter skolestarten, er for høy, for lav eller akkurat passe. På denne bakgrunn ønskes en nærmere avklaring av søkertall, antall søkere som har fått innvilget skolestart og statsrådets vurdering av andelen slik det er beskrevet over.

Kari Nessa Nordtun: I § 2–4 første ledd i opplæringsloven, står det at «Kommunen skal la eit barn byrje på skolen det året barnet fyller sju år, dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer og det etter ei sakkunnig vurdering er tvil om at barnet er komme langt nok i utviklinga si til at det bør byrje på skolen det året barnet fyller 6 år.»
Den sakkyndige vurderingen gjøres av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i den enkelte kommune. PPT innhenter informasjon f.eks. gjennom observasjon, samtaler med foresatte, barnehage og eventuelt andre relevante instanser, og utarbeider en skriftlig vurdering med en anbefaling om barnet bør få utsatt skolestart eller ikke. Foreldrene kan i tillegg innhente egen sakkyndig vurdering, og i så fall må kommunen også ta hensyn til denne vurderingen.
Kommunen fatter vedtaket i slike saker. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dersom foresatte ikke er enige i vedtaket, kan det klages innen tre uker fra mottatt vedtak. Klagen sendes til kommunen, som vurderer saken på nytt før eventuell oversendelse til Statsforvalteren.
Den tilgjengelige statistikken vi har (BASIL) tilsier at det gikk 331 seksåringer med utsatt skolestart i barnehage i 2025. De tilsvarende tallene for de fire foregående årene var 358 i 2024, 342 i 2023, 345 i 2022 og 370 i 2021.
Kunnskapsdepartementet har ikke statistikk over hvor mange vurderinger som årlig gjøres av PPT og utfallet av disse. Kunnskapsdepartementet har heller ikke tall for hvor mange søknader om utsatt skolestart som behandles i kommunene eller hvor stor andel som er innvilget. Sammenstilte tall fra statsforvalternes årsrapporter for 2025 viser at de behandlet ti klager knyttet til utsatt skolestart, opplæringsloven § 2-4 første ledd i 2025, hvorav seks fikk helt eller delvis medhold.
Utgangspunktet i norsk skole er at barn starter på skolen det året de fyller seks år. Dette er bidrar til fellesskap, forutsigbarhet og et likt tilbud til alle barn. Muligheten for utsatt skolestart er imidlertid et viktig supplement til hovedregelen. Den skal brukes i de tilfellene der det etter den sakkyndige vurderingen er tvil om at barnet er kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne på skolen.
Jeg legger til grunn at de enkelte vurderingene av behov for utsatt skolestart skjer gjennom faglige og helhetlige vurderinger av hvert enkelt barn, og gjennomføres i god dialog og tett samarbeid mellom foreldre, PPT og skole. Jeg har derfor ikke grunnlag for å gi uttrykk for om andelen som får utsatt skolestart burde vært høyere eller lavere enn i dag. Jeg er imidlertid – som jeg skrev i mitt svar 5. juni 2026 – opptatt av at skolestarterne er ulike og at det er skolen som skal legge til rette for at ungene våre får den støtten de trenger, tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå. Jeg har – som også beskrevet i forrige svar – samtidig vært tydelig på at opplæringen for de yngste elevene kan organiseres på en bedre måte, og mer slik seksårsreformen var ment å skulle være. Derfor ønsker vi nå å endre skolehverdagen for de yngste blant annet for å skape en bedre start på skoleløpet for flere.