Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3004 (2025-2026)
Innlevert: 05.06.2026
Sendt: 08.06.2026
Besvart: 15.06.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden informere om hvor mange årsverk vil OUS redusere med ved den regionale avdelingen for spiseforstyrrelser, og mener statsråden at dette vil bidra til å svekke, opprettholde eller å styrke tilbudet til denne gruppen, og er statsråden bekymret for at overgang fra døgnplasser i sykehus til såkalte hjemmeykehusplasser i realiteten innebærer en betydelig svekkelse i tilbudet til pasientgruppen?
Statsråden har sagt atdet er behov for å styrke tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser i alle regioner. Det fremkomer bekymring fra tillitsvalgte i OUS om at innsparingstiltak medfører det omvendte, at tilbudet svekkes og at OUS planlegger med reduksjon i årsverk ved den regionale enheten for spiseforstyrrelser.

Jan Christian Vestre: Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2933 om budsjettsituasjonen ved den regionale avdelingen for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus (RASP). Departementet har hentet inn ytterligere informasjon fra Helse-Sør Øst RHF for å besvare spørsmålet. Helse Sør-Øst RHF har innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF:
«Det planlegges for en reduksjon med 17,98 av totalt 124,5 årsverk ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser. Bemanningsreduksjonen gjennomføres gjennom en endring av behandlingstilbudet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Endringen gjøres for å kunne tilby et bærekraftig og mer fleksibelt behandlingstilbud for denne pasientgruppen, samtidig som faglig forsvarlighet, tilgjengelighet og kapasitet opprettholdes og ressursene brukes bedre.
Hjemmesykehus er ikke en generell erstatning for døgnbehandling i sykehus, men en faglig begrunnet form for døgnbehandling for pasienter der et slikt alternativ er forsvarlig og hensiktsmessig. For enkelte pasienter kan slik behandling gi bedre oppfølging i hverdagen og økt involvering av familie og nærmiljø, mens pasienter med behov for kontinuerlig oppfølging fortsatt vil få døgnbehandling i sykehus. Oslo universitetssykehus HF vil følge opp med evalueringer av endringene.»
Jeg har forståelse for at innsparingen kan skape bekymringer. Samtidig vil det å legge til rette for tjenestetilbud som hjemmesykehus og intensiv ambulant behandling, være en faglig ønsket del av utviklingen og noe vi vil følge med på.