Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvordan vil regjeringen sikre at utviklingen av generativ kunstig intelligens ikke svekker rekrutteringen til kunst- og kulturyrker, fører til tap av spesialisert kunstnerisk kompetanse eller bidrar til at norsk språk, kultur og særegne kunstuttrykk gradvis fortrenges, og hvilke strakstiltak vurderer regjeringen for å sikre et bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst og kultur mens utviklingen av KI skjer raskere enn dagens reguleringer?

Begrunnelse

Generativ kunstig intelligens tas i økende grad i bruk i film, musikk, litteratur, spill og andre deler av kultursektoren. Teknologien gir nye kreative muligheter og kan være et verdifullt verktøy når den utvikles i samarbeid med kunstnere. Samtidig skjer utviklingen raskere enn både reguleringer og kultursektorens evne til å tilpasse seg.
Debatten har så langt særlig handlet om opphavsrett, samtykke og kompensasjon, men utfordringen er bredere. Kunst og kultur skapes av mennesker, og norsk kulturliv er bygget på kompetanse utviklet gjennom generasjoner. Mange får sitt første fotfeste gjennom mindre oppdrag som fungerer som læringsarenaer.
Nå peker flere aktører på at oppgaver i økende grad automatiseres, særlig innen illustrasjon, animasjon, lyd, musikk, oversettelse og manus. Internasjonalt rapporteres det om redusert budsjettering i forventning om bruk av KI. Dette truer ikke bare dagens arbeidsplasser, men også rekrutteringen til kreative yrker.
Dersom inngangsjobber og læringsarenaer forsvinner, kan fagmiljøer svekkes før nye generasjoner rekker å etablere seg. Dette er også et spørsmål om kulturarv og mangfold. Når mer innhold produseres med globale KI-modeller, kan norske språkformer, uttrykk og tradisjoner gradvis svekkes.
Problemstillingen er tydelig i fag som ofte er usynlige for publikum, men avgjørende for kvalitet. Under årets Gullruten fikk lyddesigner Frode Langhelle æresfagprisen, nettopp for kompetansen som skaper stemning og opplevelse. Samtidig er slike fag blant dem som anses særlig utsatt.
Dette reiser et grunnleggende spørsmål: Hvordan sikrer vi at slike ferdigheter utvikles i fremtiden? Hvis oppdrag og inngangsjobber forsvinner, handler utfordringen om hvem som skal skape fremtidens kultur.
Kunstig intelligens kan også ha positive sider, blant annet i bevaring av kulturarv. Utfordringen er derfor ikke å stoppe utviklingen, men å sikre at den styrker – og ikke undergraver – menneskelig kreativitet og mangfold.
Representanten ber derfor om en redegjørelse for hvordan regjeringen vurderer de kulturpolitiske konsekvensene av generativ KI, og hvilke tiltak som vurderes for å sikre rekruttering, kompetanse og et bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst og kultur i Norge.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Jeg er enig med representanten i at utviklingen av KI går raskt, at den påvirker kunst og kultursektoren, og at vi må sikre bærekraftige rammer for menneskeskapt kunst og kultur.
Ny teknologi har gjennom tidene påvirket hvordan kunst og kulturelle uttrykk skapes, produseres, formidles og distribueres. Parallelt har det utviklet seg nye kunstneriske og kulturelle uttrykk, praksiser og kompetanser.
Kunst og kultur er, og har alltid vært, i stadig utvikling. Det er ikke kulturpolitikkens oppgave å definere utviklingen, men å legge til rette for et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle. Det gjør vi ved å ivareta en sterk statlig finansiering, en regulering som beskytter opphavere og ved å fremme norsk kultur og språk.
Jeg er også enig med representanten i at den teknologiske utviklingen går raskere enn tilpasningen og oppdateringen av regelverket, men slik må det også være. Gjeldende og fremtidig regelverk er likevel grunnleggende for at det fortsatt skal være mulig å arbeide med kunst og kultur. Åndsverkloven er teknologinøytral og gir vern for kunstneriske verk og prestasjoner. Regjeringen vil gjennomføre digitalmarkedsdirektivet gjennom endringer i åndsverkloven, noe som samlet sett vil styrke opphavernes rettigheter. En lovproposisjon ligger nå til behandling hos Stortinget.
Rekruttering til kunstneriske yrker er avhengig av at det finnes reelle muligheter for å utvikle kompetanse gjennom praktisk arbeid. Og for å kunne velge kunst som yrkes- og levevei er det også avgjørende at kunstnere får rimelig betalt for arbeidet sitt, på lik linje med andre yrkesgrupper. Regjeringen vil styrke det frie feltet og vilkårene for kunstnere. Derfor har vi bedt Kulturdirektoratet om å utarbeide verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og en oppfølgende strategi. Vi har sendt forslag til verdiprinsipper på høring og jobber nå med å vurdere innspillene og den videre prosessen.
Representanten etterlyser strakstiltak for å sikre et bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst. Selv om jeg forstår representantens bekymring, så er det ikke isolerte, enkeltvise tiltak som er svaret på utfordringene som følger av KI og ny teknologi, men summen av en solid kulturpolitisk innsats over tid. Samtidig kan jeg betrygge representanten om at regjeringen kontinuerlig ser på tiltak som fremmer dette.
Vi har blant annet mottatt et forslag fra Creo om å innføre avgift på offentlig fremføring av lydopptak av KI-generert musikk, som nå er til vurdering i departementet. Det er positivt at kultursektoren selv fremmer konkrete forslag til tiltak. Jeg ønsker gjerne innspill og dialog med sektoren, teknologiselskaper og rettighetsorganisasjoner for å finne løsninger som både fremmer innovasjon og beskytter kunstnernes levebrød.
Som også representanten viser til, kan bruk av globale språkmodeller påvirke norske språkformer, uttrykk og tradisjoner. Språk er ikke bare en kommunikasjonsform, det er kultur og identitet. Derfor er språkpolitikken særlig viktig når vi tar i bruk ny teknologi.
Språkbasert kunstig intelligens er så integrert i samfunns- og arbeidslivet, at det må anses som en sentral del av samfunnsinfrastrukturen. Regjeringen vil at Norge skal være i front på trygg og etisk bruk av KI, og det forutsetter at norske digitale tjenester er basert på gode og trygge språkmodeller.
En prioritert oppgave for Språkrådet er å bidra til at utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens i arbeidslivet og samfunnet ellers, skjer på en måte som støtter opp under det langsiktige målet om å sikre norsk språk som samfunnsbærende språk i Norge. Videre samarbeider Språkrådet med Nasjonalbiblioteket om satsing på språkteknologi og KI.
Mye av suksessen og risikoen knyttet til språkmodeller ligger i datagrunnlaget de er trent på. Det gjelder graden av språklig kvalitet og relevant «kunnskap» om verden, og risiko bl.a. knyttet til informasjonssikkerhet, feil- og desinformasjon. For at språkmodellene skal bli så gode som mulig i en norsk sammenheng må de trenes på store mengder norsk- og samiskspråklige kvalitetsdata.
Regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene språkmodeller til bruk i det norske samfunnet, og arbeidet er godt i gang. Nyere aviser og bøker er beskyttet av opphavsrett og for oss er det grunnleggende at opphavsretten blir respektert i trening av språkmodeller. Regjeringen har derfor i budsjettet for i år bevilget 45 mill. kroner til betaling av vederlag til rettighetshavere slik at Nasjonalbiblioteket kan trene språkmodeller på aviser. På den måten bidrar vi både til utvikling av gode, norske og samiske språkmodeller og til at rettighetshavere får rimelig betalt.
Teknologiutviklingen går stadig raskere og bringer med seg både utfordringer og muligheter. Samtidig har jeg en urokkelig tro på den menneskeskapte kunsten og den menneskelige kreativiteten og skaperkraften. Og på historiene, musikken, bildene, filmene og forestillingene som treffer oss på en måte som ingenting annet kan, fordi de dypest sett handler om nettopp den menneskelige erfaringen. Det er noe unikt ved den menneskeskapte kunsten som jeg ikke tror KI kan erstatte. Derfor har jeg tiltro til at etterspørselen etter kunst skapt av mennesker vil bestå, selv i en tid med stadig mer avansert teknologi.
Regjeringens kulturpolitikk sørger for en sterk statlig finansiering som bidrar til en bred produksjon og en solid infrastruktur av kunst- og kulturinstitusjoner, som gir folk over hele landet mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Vi har et godt og bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst og kultur. Og det skal vi fortsette å jobbe aktivt for.