Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Oljefondet blir stadig mer eksponert mot de samme KI- og teknologigigantene som dominerer verdens digitale infrastruktur, og som samtidig styrer plattformene barn og unge bruker daglig.
Mener statsråden at Norge har tilstrekkelig digital suverenitet når både fellesskapets sparepenger og barns digitale hverdag i økende grad er "søkklastet "i et fåtall globale selskaper?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv skrev denne uken at Oljefondet i økende grad blir "søkklastet" med investeringer i de samme globale teknologiselskapene som leder utviklingen innen kunstig intelligens og digital infrastruktur. Dette skyldes i stor grad indeksforvaltning, der fondet automatisk følger markedsvektene i globale aksjemarkeder, hvor KI-selskaper nå utgjør en stadig større andel av verdiene.

Utviklingen innebærer at en stadig større del av norsk fellesskapsformue er knyttet til et lite antall selskaper som ikke bare er finansielle investeringer, men også premissleverandører for den digitale infrastrukturen i samfunnet.

Samtidig er det de samme selskapene som dominerer barns og unges digitale hverdag gjennom sosiale medier, søkemotorer, skyplattformer og stadig mer KI-drevne tjenester. Dette skaper en situasjon der Norge både er investor i og avhengig av de samme globale teknologigigantene.

Når markedsmakt, datainfrastruktur og digitale plattformer konsentreres hos få aktører, oppstår spørsmål om digital suverenitet, konkurranse, beredskap og forbrukerbeskyttelse. Dette gjelder særlig for barn og unge, som er storbrukere av disse tjenestene og samtidig minst beskyttet mot algoritmisk styring og kommersielle insentiver.

I tillegg blir offentlig sektor stadig mer integrert med de samme teknologileverandørene gjennom skyavtaler, KI-verktøy og plattformtjenester. Dette forsterker den samlede eksponeringen mot et lite antall globale selskaper som setter rammene for både økonomi, teknologi og informasjonsflyt.

Spørsmålet reiser derfor en prinsipiell problemstilling om hvorvidt dagens modell, der Norge både er passiv investor gjennom Oljefondet og tung bruker av de samme teknologiene, gir tilstrekkelig demokratisk kontroll over digital infrastruktur i en tid med raskt økende teknologisk maktkonsentrasjon. og om norske barn og unge i tilstrekkelig grad er beskyttet som forbrukere.

Svar

Karianne O. Tung: Regjeringen deler bekymringen for at digital makt konsentreres hos for få globale aktører, det gjelder finansielt, teknologisk og for barn og unges digitale hverdag. Vi er «for avhengig av noen få store selskapers teknologi», som jeg har sagt offentlig. Nettopp derfor har regjeringen satt i verk en rekke konkrete tiltak for å øke Norges digitale handlingsrom, og det arbeidet er godt i gang.
Det digitale Norge er bygget på kritisk digital infrastruktur og et komplekst og omfattende digitalt økosystem, hvor det finnes strukturelle og systemkritiske avhengigheter med betydning for nasjonal sikkerhet og totalberedskap, men også med betydning for barn og unges hverdag. Representantens spørsmål viser både hvor gjennomgripende de digitale tjenestene er blitt i våre liv, og hvordan tema som vanligvis ikke henger sammen, likevel knyttes tett sammen.
Den skjerpede geopolitiske situasjonen gjør det nødvendig å vurdere våre digitale avhengigheter i et nytt lys. Markedskonsentrasjon i digitale markeder, enten det er snakk om sosiale medier, søkemotorer, skyplattformer eller KI, kan gjøre oss sårbare på flere måter: For økte lisenskostnader, for at digitale angrep får store konsekvenser når mange er avhengige av de samme løsningene, og sårbare for manglende kontroll over innholdet og premissene i digitale tjenester. Det handler ikke bare om forbrukerrettigheter, men også om konkurransekraft, sikkerhet og beredskap.
Regjeringen har allerede tatt konkrete grep. Vi har styrket kontrollen over kritisk digital infrastruktur som mobil-, bredbånd, fibernettene og datasentre i Norge. Vi utvikler norske og samiske KI-modeller. Vi bygger kapasitet i norsk regnekraft, datalagring og prosessering slik at vi kan bruke KI i stor skala i offentlig og privat sektor. Vi ønsker allerede nå å vurdere skjerpede krav til åpne standarder i offentlig sektor. Jeg har også nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å kartlegge Norges digitale handlingsrom og foreslå prioriterte tiltak for å redusere kritiske avhengigheter.
Barn og unge er særlig utsatt i et digitalt landskap dominert av noen få globale aktører med kommersielle insentiver som ikke alltid sammenfaller med hensynet til barn og unges interesser. Et kraftfullt verktøy for å sikre kontroll med sosiale medier, er forordningen om digitale tjenester (DSA). DSA beskytter barn og unge på nett, blant annet gjør DSA det ulovlig å drive atferdsbasert markedsføring direkte mot barn. Regjeringen forbereder innlemmelse av DSA i EØS-avtalen og vil fremme forslag til lov som gjennomfører forordningen i norsk rett.
Videre jobber regjeringen med et lovforslag om en aldersgrense på sosiale medier satt til det året du fyller 16 år. Det legges til grunn at effektiv aldersverifisering skal håndheves via bestemmelsene i DSA når denne er gjennomført i Norge. Forslaget ble sendt på EØS-høring 8. mai. Regjeringen vil fremme et lovforslag så raskt det lar seg gjøre.
Markedskonsentrasjon kan ikke håndteres gjennom ensidig nasjonal utfasing, men må møtes med systematisk risikovurdering og langsiktig arbeid for økt handlefrihet. Vi er nødt til å tenke diversitet og få flere alternativer innenfor skytjenester, programvare og øvrige digitale tjenester og infrastruktur, gjerne europeisk baserte løsninger og gjerne basert på åpen kildekode og åpne standarder.
Dette er ikke noe Norge kan løse alene. Derfor samarbeider vi tett med EU, blant annet på regulering av teknologiganter. Vi samarbeider også i Norden, og innenfor det indre markedet, for at europeiske teknologiselskaper skal lykkes med å bygge alternative løsninger vi trenger. Når det gjelder den finansielle risikoen i Statens pensjonsfond utland (SPU), bestemmes den i hovedsak av sammensetningen av fondets referanseindeks, der aksjer utgjør 70 pst. Investeringsstrategien bygger på et sentralt prinsipp om bred spredning av investeringene for å redusere risiko. Referanseindeksen for aksjer er basert på FTSE Global All Cap fra indeksleverandøren FTSE Russell, der enkeltselskapenes vekt i indeksen er basert på markedskapitalisering (markedsvekter). Markedsvekter er et naturlig utgangspunkt for sammensetningen av en global aksjeindeks og innebærer at vekten som tilordnes de enkelte selskapene i indeksen er basert på deres markedsverdi. Avkastning og risiko vil følge utviklingen i det globale aksjemarkedet.
Fondets økte eksponering mot teknologiselskaper er en direkte konsekvens av at disse selskapenes markedsverdi har vokst markant. Teknologisektoren utgjorde 29 pst. av fondets referanseindeks for aksjer ved utgangen av 2025, drevet av sterk inntjeningsvekst og utviklingen knyttet til digitale plattformer og kunstig intelligens. Den økte konsentrasjonen innebærer at avkastning og risiko i større grad avhenger av utviklingen til enkeltselskaper og sektorer.
Finansdepartementet følger denne risikoen løpende. Ekspertrådet anbefalte i 2025 at konsentrasjonsrisiko på sektornivå bør prioriteres, og Finansdepartementet har bedt Norges Bank analysere dette innen 1. september 2026. Den finansielle konsentrasjonsrisikoen og den digitale avhengighetsrisikoen peker i samme retning: Norge må arbeide aktivt for større handlefrihet, bredere alternativer og sterkere demokratisk kontroll over digital infrastruktur. Det er det denne regjeringen gjør.