Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan utviklingsministeren dele resultatene fra regjeringens gjennomgang av Norges støtte til fond og fondslignende mekanismer i 2018-2022, og orientere om hvilke hvilke tiltak Utenriksdepartementet har gjennomført som følge av den?

Begrunnelse

Jeg takker for svaret på mitt spørsmål dokument nr. 15:2696 (2025-2026), om norskstøttede fond.

I 2024 satte Utenriksdepartementet i gang en gjennomgang av alle norskstøttede fond og fondslignende mekanismer. Det ble identifisert utbetalinger til om lag 1100 slike fond, mekanismer og kjernestøtte i femårsperioden 2018-2022.

Jeg har blitt gjort kjent med at Norad gjorde en gjennomgang av 236 av disse fondene, med resultat at 56% av fondene har middels eller lav resultatoppnåelse. Jeg har imidlertid ikke kjennskap til Utenriksdepartementets vurdering av resterende fond og fondsliknende mekanismer eller samlede innsikter og resultater av gjennomgangen. Jeg skulle gjerne også visst hvordan departementet senere har fulgt opp denne. Jeg ber derfor om innsikt i resultatene fra den fulle gjennomgangen samt informasjon om eventuelle tiltak som er iverksatt som følge av dette.

Svar

Åsmund Aukrust: Som representanten Gulati er inne på varslet Hurdalsplattformen at regjeringen vil «kritisk gjennomgå bruken av globale fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand». En UD
-intern arbeidsgruppe leverte før jul 2024 en rapport om denne fondsgjennomgangen. Rapporten redegjør for metode og prosess for gjennomgangen, og forklarer grunnlaget for utvelgelsen av de 240 fondene som ble gjennomgått. Merk at rapporten, som kan ses vedlagt, er utarbeidet for internt bruk i Utenriksdepartementet.
Overordnet slo rapporten fast at fond kan være en effektiv kanal for giverkoordinering og målrettet bistand, men kan i noen tilfeller også framstå som en omvei fra giver til mottaker. Nytteverdien må vurderes nøye hver gang Norge går inn i et nytt fond eller mekanisme. Særlig bør det vurderes om det allerede foreligger lignende fond eller andre kanaler som kan benyttes for det samme formålet. Arbeidsgruppen pekte på kjernestøtte til FN og utviklingsbankene som et alternativ som bør prioriteres.
Rapporten munnet ut i et antall tilrådninger og konklusjoner som er fulgt opp eller følges opp i det videre arbeidet i departementet, herunder beslutning om å avslutte støtte til enkelte fond. 40 av avtalene som ble vurdert var i ferd med å avsluttes, var allerede lagt ned eller i ferd med å bli erstattet av paraplyfond eller nye avtaler.
I den videre oppfølgningen ble Norad bedt om å videreutvikle og styrke regelverket knyttet til forvaltning av fond, herunder innføring av kriterier for å avslutte støtte til fond (ref. Oppdrag nr. 22-2025 i Tildelingsbrev nr 5-2025). Disse justeringene er nå gjennomført og bidrar til å heve terskelen for å gå inn i nye fond, og stiller krav om at det gjøres løpende vurderinger av hvert enkelt fond, noe som gir økt bevissthet og oppmerksomhet rundt bruken av fond som kanal for norsk bistand.
Strategi for Norges samarbeid med Verdensbanken for 2026-2030, lansert i mars d.å., bekrefter at regjeringen systematisk vil vurdere kjernestøtte til Verdensbanken som alternativ kanal for sektorinnsatser og støtte gjennom Trust Fond og Financial Intermediary Mechanisms, og iverksette styrkede retningslinjer for støtte til nye fond og for utfasing av støtte, med vektlegging av konsentrasjon, bistands- og kostnadseffektivitet. Strategien følger opp anbefalingene i Riksrevisjonens gjennomgang av bistand til fond i Verdensbanken fra 2021.
Som del av Prosjekt Vendepunkt vil jeg se på muligheter for ytterligere fokusering og målretting av bistanden, ikke minst gjennomkjernestøtte, som også kan få konsekvenser for en del fondsmekanismer vi i dag bruker.

• Vedlegg i pdf-format