Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvordan vil samferdselsministeren sikre at Norge ikke sakker akterut i utviklinga av strategisk viktig transportinfrastruktur i nord, når våre naboland investerer tungt i opprusting av nordlige transportkorridorer?

Begrunnelse

Finland øker nå investeringene i transportinfrastruktur i nord, blant annet langs viktige korridorer mot Norge, med tydelig begrunnelse i beredskap, næringsliv og sikkerhet. Samtidig viser erfaringene at infrastrukturen i arktiske områder er kostbar å bygge og krevende å vedlikeholde, blant annet som følge av klimaendringer og økende slitasje fra tungtransport.
Dette forsterker betydningen av tidlige og målrettede investeringer. På norsk side er flere viktige transportforbindelser i nord prega av lav standard og begrensa kapasitet. I lys av økt geopolitisk betydning og behovet for robuste forsyningslinjer, reiser dette spørsmål om dagens prioriteringer er tilstrekkelige.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Transportsektoren er en helt sentral del av totalforsvaret. Derfor har regjeringen besluttet at det i ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2029–2040 skal tas inn et eget mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Selv om målet først vil gjelde fra 2029, er samfunnssikkerhet og beredskap et viktig område også i gjeldende NTP for perioden 2025–2036.
For å sikre bedre oversikt over Forsvarets behov for transportinfrastruktur er det etablert et tett samarbeid mellom Forsvaret, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, transportvirksomhetene og fylkeskommunene. Forsvaret identifiserer og prioriterer behovene, mens departementene og transportvirksomhetene følger opp med utredning, samordning og gjennomføring av prosjekter og tiltak.
I mai 2026 leverte Forsvaret en oppdatert behovsanalyse. Rapporten belyser, rangerer og begrunner de viktigste militære behovene for sivil transportinfrastruktur, som ikke oppfyller de militære kravene sett fra Forsvarets perspektiv i dag. Dette inkluderer også vurderinger knyttet til NATOs evne til å drive effektive operasjoner i hele Norden.
Det er også etablert et tett nordisk samarbeid på etatsnivå gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), som i mars 2026 la fram en felles strategi for beredskap i transportsystemet. Strategien inneholder felles prioriteringer av de viktigste grensekryssende transportkorridorene og tiltak som vurderes som mest kritiske i et nordisk perspektiv.
Det er flere mål og hensyn som skal avveies i utviklingen av transportsystemet, og det er viktig at ressursbruken er treffsikker. Forsvarets rapport om militære behov for transportinfrastruktur, den felles nordiske strategien for beredskap i transportsystemet og det løpende nordiske samarbeidet gjennom NTPC vil derfor inngå som en sentral del av det faglige underlaget til NTP 2029-2040 og til den videre utviklingen av transportsystemet både nasjonalt og nordisk, herunder i Nord-Norge.
I gjeldende NTP for perioden 2025–2036 understøtter allerede flere prosjekter og tiltak i transportsektoren det militære forsvaret av Norge og NATO. Regjeringen prioriterer disse tiltakene i de årlige statsbudsjettene.
Jeg vil vise til at det pågår utbygging av en rekke store veiprosjekter i nord som i løpet av noen år vil være ferdigstilt. Det vises for eksempel til E10/rv 85 Hålogalandsveiprosjektet med en kostnadsramme på nesten 25 mrd. kr, E8 Sørbotn-Laukslett (om lag 4 mrd. kr) og Megården-Sommerset (om lag 7,5 mrd. kr). Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 prioritert oppstart av veiprosjektet E45 Kløfta med en kostnadsramme på over 2 mrd. kr. Dette er et svært viktig prosjekt for blant annet tungtransporten til og fra Finland og kontinentet. Prosjektet rv 94 Saragammen-Rypefjord er også prioritert i Statens vegvesens portefølje i første seksårsperiode av NTP 2025-2036. Her skal det bygges ny og trafikksikker vei i tunnel på innfartsveien sør for Hammerfest. Like sør for denne, det vil si riksvei 94 Mollstrand-Grøtnes, ble det åpnet ny vei i desember 2025.
I tillegg til store prosjekter, blir det også gjennomført en rekke mindre investeringstiltak på veistrekninger med betydning for Forsvaret. Blant annet er det slike tiltak på E10 i Narvikområdet og på strekningen E14 Stjørdal-Riksgrensen. Det kan også nevnes at det er gjort utbedringer på rv 92 i Sør-Varanger mot grensen til Finland. Prosjektet er et direkte resultat av RNB-bevilgningen til styrking av militær mobilitet i nord, og hoveddelen av arbeidet ble utført i fjor høst.
Militær mobilitet styrkes også gjennom å øke transportkapasiteten på jernbane mellom Oslo og Narvik. I 2026 er det anslått å bruke om lag 700 mill. kr til tiltak på Kongsvingerbanen og Narvik stasjon for å øke transportkapasiteten mellom Sør- og Nord-Norge. I NTP 2025-2036 er det også prioritert å øke kapasiteten på Ofotbanen, blant annet ved å bygge flere kryssingsspor.
Luftfarten er samtidig helt avgjørende for regional og nasjonal mobilitet, særlig i Nord-Norge. Dessuten er Forsvaret avhengig av sivil luftfart for å transportere eget og alliert personell og materiell. Et godt og tilgjengelig flyrutetilbud er derfor en viktig prioritet for denne regjeringen.
Ved Mo i Rana og Bodø er nye lufthavner under utbygging med planlagt åpning i henholdsvis 2027 og 2029/2030. I 2024 ble en ny terminal ved åpnet ved Tromsø lufthavn. Fra 1. april 2024 ble tilbudet på flyrutene omfattet av ordningen med statlig kjøp, de såkalte FOT-rutene, styrket med krav til økt kapasitet og lavere billettpriser.
Regjeringen gjeninnførte det statlige ansvaret for fiskerihavner 1. januar 2023. Ved fremleggelsen av Nasjonal transportplan i 2025 pekte vi på at sjøtransport og fiskerihavnene er viktig for verdiskaping, bosetning og arbeidsplasser. Det å ha folk og aktivitet langs kysten er viktig for å ivareta forsvars- og beredskapshensyn, særlig i Nord-Norge. Vi gjennomfører derfor flere tiltak i fiskerihavner og farleder i landsdelen. I tillegg har tilskuddsordninger bidratt til omfattende investeringer i kommunale fiskerihavner.