Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hvordan vil ministeren sikre at alle elever får opphold på leirskole slik det er i dag også fremover?

Begrunnelse

Lovfestingen av leirskole i opplæringsloven skulle sikre alle elever tilgang til en unik og verdifull læringsarena.

Den norske tradisjonen med bemannet leirskole gir dokumenterte gevinster innen samarbeid, sosial kompetanse, praktisk og variert læring, fysisk aktivitet, livsmestring og psykisk helse. Tilbudet bidrar til å styrke klassemiljøet, fremme integrering og sosial utjevning, øke skoletrivselen og forebygge utenforskap og skolefrafall. En varighet på minimum fire overnattinger, kombinert med miljøskiftet som følger av å reise bort fra hjemstedet, er sentrale suksessfaktorer for å oppnå et fullverdig læringsutbytte ved bemannet leirskole.

Norsk Leirskoleforening erfarer at kommuner, som følge av økonomiske utfordringer, i økende grad ønsker å redusere lengden på leirskoleoppholdene. Kommunene viser til lovformuleringen «minst tre overnattingar» og ber om at eksisterende pedagogiske opplegg med fire overnattinger kuttes ned til tre døgn. Under debatten om lovfestingen i 2019 ble det pekt på at denne formuleringen kunne føre til en slik uønsket utvikling.

Norsk Leirskoleforening har vedtatt at landets anbefalte leirskoler skal avslå forespørsler om opphold på kun tre døgn. Etter to år med dette vedtaket, og i forbindelse med fornyelse av leirskoleavtaler, opplever foreningen at presset fra kommunene øker. Konkurransetilsynet har samtidig hevdet at landsmøtevedtaket kan være i strid med konkurranselovgivningen, og at både Norsk Leirskoleforening og de enkelte leirskolene kan risikere betydelige overtredelsesgebyrer.

En endring i dagens praksis fra fire til tre overnattinger vil redusere elevenes læringsutbytte og samtidig svekke grunnlaget for etablerte leirskoler. Dette kan på sikt få negative konsekvenser både for kvaliteten på tilbudet og for leirskolenes videre drift.Ved lovfestingen i 2019 fremmet Ap, SV og Sp indretallsforslag om at kommunen "skal tilby elevane eit leirskuleopphald eller eit tilsvarande opphald med minst fire overnattingar i samanheng". Hadde den formuleringen fått flertall, hadde dette ikke vært en utfordring i dag.

Svar

Kari Nessa Nordtun: I 2019 ble det lovfestet at «Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng». Da Stortinget vedtok ny opplæringslov våren 2023 ble bestemmelsen fra 2019 videreført uten endringer.
At minstekravet ble satt til tre netter, ble i forarbeidene til innføringen av regelen i 2019 blant annet begrunnet med at det er nødvendig å ha et realistisk minstekrav som tar hensyn til at elever har ulike behov, ønsker og forutsetninger, og at det ikke var ønskelig å ha et krav som skoleeiere og elever kan oppfatte som vanskelig å oppfylle. Jeg vil imidlertid påpeke at lovens krav om minst tre overnattinger er et minstekrav, og at kommunen kan velge å tilby et leirskoleopphold eller en annen skoletur med lengre varighet dersom den ønsker dette.
Leirskole er et flott tilbud til elever, men loven gir de kommunene som ønsker det anledning til å tilby elevene andre type skoleturer. Reglene i opplæringsloven gir kommunene et handlingsrom til å kunne velge blant annet hvilken type skoletur som skal tilbys elevene, hvilket trinn skoleturen skal tilbys på og hva skoleturen skal fylles med av faglig innhold.
Departementet følger med på GSI-rapporteringen, der kommunene melder inn hvor mange netters skoletur de tilbyr sine elever. I løpet av skoleåret 2025/2026 drar 61 154 elever på 1.–10. trinn på et leirskoleopphold eller en annen skoletur med 3 eller flere overnattinger. Dette er en økning fra fjoråret tilsvarende 3 060 elever. Av disse er det 45 081 elever som skal på en tur som varer i minst 4 netter. I skoleåret 2024/2025 var det 44 232 elever som dro på en tur med minst 4 overnattinger, altså har det vært en økning på rundt 850 elever som drar på en tur med 4 eller flere overnattinger. Antall elever som er på tur ulike år, vil variere noe med variasjoner i det totale elevtallet i grunnskolen.
Kommunene er kompensert for utgifter til skoletur med overnatting for om lag 10 prosent av elevene (dvs. et årskull) i grunnskolen hvert år. Frem til 2019 ble det i tillegg til disse midlene bevilget et øremerket tilskudd til slike turer. I retningslinjene for tilskuddet sto det blant annet at «Oppholdet skal strekke seg over minst tre sammenhengende overnattinger og fire undervisningsdager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer per dag». Det øremerkede tilskuddet ble innlemmet i rammen da plikten til å tilby leirskole ble lovfestet i 2019. Jeg mener at en eventuell utvidelse av plikten fra minst tre til minst fire overnattinger, vil innebære en merkostnad som kommunene må kompenseres for. Dette er ikke kostnadsberegnet.