Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Kan statsråden redegjøre for hva som er korrekt tolkning av opplæringslovens regler om fritak i denne sammenhengen, herunder om og i hvilke tilfeller elever har rett til fritak fra pride-relaterte aktiviteter, og hvordan statsråden vurderer det rettslige grunnlaget for de ulike og til dels motstridende tolkningene som er gitt av Udir, departementet og KS?

Begrunnelse

Det har oppstått betydelig uklarhet om rettstilstanden knyttet til foreldres og elevers adgang til fritak fra undervisningsopplegg knyttet til pride-markeringer i skolen. Utdanningsdirektoratet har tidligere gitt uttrykk for at det kan være rom for fritak etter gjeldende regelverk, mens statsråden først hevdet at det ikke var grunnlag for fritak, for deretter å justere dette standpunktet. Samtidig uttaler KS nå uten forbehold at det «normalt ikke skal gis fritak», og at foreldre ikke kan motsette seg slike aktiviteter.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Den norske skolen er bygget på verdier som inkludering, likeverd og respekt for menneskeverdet. Læreplanene er tydelige på at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling. Kompetansemål og læreplaner gjelder i utgangspunktet for alle elever.
Spørsmålsstillerens parti KrF var, sammen med øvrige regjeringspartier, tydelige i læreplanene de innførte så sent som i 2020 – at elevene i norsk skole skal lære om kropp og mangfold innen kjønn og seksualitet på ulike aldersnivå.
Det er ikke frivillig for elevene å delta i denne undervisningen, heller ikke undervisning som omhandler Pride-markeringen eller temaer som kan forbindes med dette.
Opplæringsloven åpner imidlertid for fritak fra aktiviteter i opplæringen hvis aktivitetene med rimelig grunn oppleves som utøvelse av en annen religion eller et annet livssyn enn elevens, eller at aktiviteten på samme grunnlag oppleves som støtende og krenkende. Dette gjelder generelt i alle fag.
Det er bare aktiviteter i opplæringen det kan gis fritak fra. At skolen flagger med regnbueflagg i juni er ikke en aktivitet elevene skal utføre, og det kan derfor selvfølgelig ikke bes om fritak fra å møte på skolen på grunn av dette.
Det er uansett viktig å understreke at elever som får innvilget fritak fra ulike aktiviteter i skolen, ikke skal ha fritak fra kompetansemålene i læreplanen.
Elever som får fritak fra aktiviteter i opplæringen, skal ha annen opplæring med tilsvarende faglig innhold, og skolene må legge til rette for alternative pedagogiske opplegg.
Fra overordnet del i den samme læreplanen siterer jeg:

«Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes.»

Utdanningsdirektoratet har vært tydelig på at samfunnets markering av Pride kan være en god anledning til å lære om likeverd, respekt og trygghet for alle mennesker. Det er jeg enig i. Det viktige er at alle barn opplever at de tilhører fellesskapet og at det er trygt for dem å være seg selv. Å markere Pride i skolen kan ha stor betydning for barn og unges opplevelse av å høre til og bli akseptert.
Jeg opplever at enkelte i denne debatten legger til grunn at undervisningen og aktivitetene i norsk skole er noe helt annet enn den faktisk er. Mitt inntrykk er at norsk skole i det store og hele løser dette godt i dag.