Spørsmål

Håkon Snortheim (H): Av de tre alternativene: pristiltak på enkeltbilletter, pristiltak på månedskort eller flere avganger i kollektivtilbudet; hvilket tiltak mener statsråden gir størst måloppnåelse for det gjensidige inngåtte målet om at veksten i persontransport skal tas med kollektiv, sykkel og gange og at bruken av privatbil i byområdene ikke skal øke?

Begrunnelse

Gjennom byvekstavtalene og Nasjonal transportplan er det bred politisk enighet om at veksten i persontransport i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at personbiltrafikken ikke skal øke.
I behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2025 har Arbeiderpartiet og budsjettpartnerne blitt enige om ytterligere reduksjon i prisene på månedskort i kollektivtrafikken. Det er ikke varslet noen form for fleksibilitet eller lokalt skjønn i den utvidede støtteordningen. Samtidig står fylkeskommunene overfor krevende prioriteringer mellom ulike virkemidler for å øke kollektivandelen og å ikke øke bilbruken.
Mange fagmiljøer peker på at både forbedringer i rutetilbudet og målrettede pristiltak på enkeltbilletter kan være mer effektive virkemidler for å påvirke transportmiddelvalget enn generelle reduksjoner i prisen på månedskort. Også Jernbanedirektoratets utredning om nasjonalt månedskort understreker at billigere månedskort har begrenset effekt i å flytte reiser fra bil til kollektiv. Det er derfor relevant å få belyst hvordan statsråden vurderer effekten av disse ulike virkemidlene opp mot målet om nullvekst i personbiltrafikken og økt bruk av kollektivtransport, ettersom nullvekstmålet er et lagarbeid mellom stat, fylkeskommunene og kommunene.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Kunnskapsgrunnlaget, blant annet utredningen om nasjonalt månedskort utarbeidet av Jernbanedirektoratet i samarbeid med Statens vegvesen, faglige utredninger knyttet til byvekstavtalene og moderne transportforskning, viser at forbedringer i selve kollektivtilbudet, som flere avganger, gir størst effekt på etterspørselen etter kollektivreiser, av de tre tiltakene som er nevnt i spørsmålet. Samtidig viser byutredningene, som er et viktig faglig grunnlag i arbeidet med byvekstavtalene, at oppnåelse av nullvekstmålet forutsetter at slike tiltak kombineres med andre virkemidler, der bilregulerende tiltak er særlig viktig.
Pristiltak, både på enkeltbilletter og månedskort, kan bidra til økt bruk, men har isolert sett mindre effekt på overgang fra bil. Utredninger fra Jernbanedirektoratet viser blant annet at billigere månedskort i stor grad gir økt reiseaktivitet blant eksisterende brukere, og i mindre grad overgang fra bil.
I tråd med de siste budsjettforlikene i Stortinget har regjeringen sørget for å gjøre månedskort billigere gjennom en tilskuddsordning til fylkeskommunene. Alle fylkeskommunene har søkt om og fått tildelt midler. Dette gir reduserte priser på månedskort også utenfor byområdene med nullvekstmål. Med dette bidrar vi til å redusere folks reisekostnader og gjøre kollektivreiser tilgjengelig for flere. I tråd med Stortingets forlik om Revidert nasjonalbudsjett 2026 vil vi nå be Jernbanedirektoratet utrede videre og også beskrive en trinnvis implementering som trinn for trinn vil kunne gi billigere og mer sømløse månedskort.
Samtidig inngår slike tiltak som del av en bredere virkemiddelbruk. Lavere priser reduserer terskelen for bruk og bidrar til at kollektivtransport i større grad velges som et fast transportmiddel. I byområdene legger staten, gjennom byvekstavtalene, opp til en helhetlig virkemiddelbruk, der tiltak for å styrke kollektivtilbudet kombineres med andre lokale og statlige virkemidler for å nå nullvekstmålet.
Det er bra at stadig flere velger å reise med tog, buss, T-bane, trikk og båt. Prising av billetter og månedskort er som nevnt et av flere virkemidler for å få flere til å velge kollektivt. Det er også flere andre grunner til den positive utviklingen; blant annet bedre rutetilbud, nye og mer klimavennlige kjøretøy som også er mer driftssikre, og bedre vedlikehold av veier og baner.