Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Vil statsråden vurdere å følge opp problemstillinger knyttet til spredning av personsensitiv informasjon om avdøde personer, herunder Datatilsynets anbefalinger, i arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i Innst. 291 L (2025-2026), hvor tema nettopp var ivaretakelsen av døde barns interesser?

Begrunnelse

VG har den siste tiden hatt en rekke oppslag knyttet til spredning både av bilder og feilaktige påstander knyttet til dødsfallet til en 16 år gammel jente som i 2019 bodde i en barnevernsinstitusjon i Rogaland. I VG 9. juni 2026 uttaler Datatilsynets direktør Line Coll at hun reagerer på spredningen, men at tilsynet ikke kan gjøre noe med dette fordi personvernreglene ikke gjelder døde personer.
 
Stortinget behandlet nylig Dokument 8:140 L (2025-2026) om endringer i straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet, hvor Stortinget vedtok at regjeringen skulle sende på høring forslag om å styrke barns rettssikkerhet, herunder om man bør sikre retten til prosessuell representasjon. Saken omhandlet særlig døde barn, og forslaget må leses slik at det særlig er døde barns rettssikkerhet som må styrkes.

Høyre mener de svakheter Datatilsynet peker på med fordel kan drøftes i prosessen når regjeringen skal følge opp anmodningsvedtaket Stortinget fattet under behandlingen av denne saken.

Svar

Astri Aas-Hansen: Det gjør inntrykk på meg å høre om situasjoner der noen har måttet oppleve at personsensitiv informasjon om avdøde barn blir spredt på internett. Jeg er opptatt av at myndighetene skal ha effektive virkemidler for å stanse og forhindre dette.
I anmodningsvedtak 26. mai 2026 har Stortinget bedt regjeringen om å vurdere tiltak for å styrke barns rettssikkerhet, herunder om man bør sikre en rett til bistandsadvokat og prosessuell representasjon. Vedtaket ligger til oppfølging i mitt departement. Jeg er enig i at det i forbindelse med oppfølgingen er naturlig å vurdere også tilgrensende problemstillinger som kan ha betydning for avdøde barns rettssikkerhet.
Samtidig er spredning av personsensitiv informasjon på internett en del av en bredere tematikk som regjeringen jobber aktivt med på flere måter. Dagens lovgivning gir flere virkemidler for å håndtere ulovlig publisering av personsensitiv informasjon på internett. Effektiv håndheving vanskeliggjøres likevel i en del tilfeller av at nettsidene ikke er etablert i Norge og av at det kan være vanskelig å identifisere hvem som har publisert opplysningene. Regjeringen jobber med å gjennomføre EUs Digital Services Act (DSA) i norsk rett, noe som vil gi oss flere verktøy for å beskytte innbyggerne på internett og gjøre det enklere å melde fra om og håndtere ulovlig innhold på nettsider som er etablert utenfor Norge. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å få dette regelverket på plass så raskt som mulig. Jeg er også i gang med å vurdere om det er behov for andre endringer i norsk rett for å gi relevante myndigheter tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge fjerning av ulovlig innhold på internett.
Jeg understreker samtidig at også opplysninger om avdøde personers personlige forhold er omfattet av taushetspliktreglene. Lovverket inneholder også flere bestemmelser som kan gi grunnlag for straffeforfølgning av personer som sprer slike personsensitive opplysninger på nett. Straffeloven § 267 a rammer deling av bilder av krenkende eller åpenbart privat karakter. I forarbeidene er det lagt til grunn at bestemmelsen også kan omfatte deling av bilder som viser døde personer, se Prop. 159 L (2020–2021) punkt 8.2. Deling av personopplysninger vil kunne rammes av straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, mens spredning av opplysninger av krenkende karakter kan rammes av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd og § 267 om krenkelse av privatlivets fred.