Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvordan tenker statsråden at et samarbeid mellom styringsnivåene i saken om pasientbibliotek på Haukeland sykehus kan komme i stand?

Begrunnelse

Rett før jul bestemte Helse Bergen seg for å legge ned pasientbiblioteket på Haukeland sykehus, med avvikling fra 1. juli i år.
For pasienter og pårørende oppleves et slikt kutt som smålig. Mange organisasjoner og ildsjeler har engasjert seg og protestert, herunder Creo – forbundet for kunst og kultur, Norsk bibliotekforening og Litteraturhuset i Bergen.
Flere stiller seg også spørrende til beslutningsgrunnlaget for avgjørelsen, hva de reelle økonomiske konsekvensene blir på sikt og hvordan avgjørelsen står i forhold til tap av pasientrettede tjenester og tidligere investeringer i Pasientservicesenteret. Mange spørsmål står med andre ord ubesvart.
Representanten Guri Melby (V) har allerede stilt statsråden spørsmål om pasientbiblioteket. I svaret fra statsråden skrev han følgende:
«Dersom bibliotektjenester for pasienter i sykehus skal ivaretas etter folkebibliotekloven, må dette skje innenfor rammen av kommunens ansvar, eventuelt gjennom samarbeid mellom kommunen og det aktuelle helseforetaket. Helse Bergen HF har ansvar for å organisere virksomheten og prioritere ikke-lovpålagte tilbud innenfor gjeldende rammebetingelser.
Jeg vil samtidig understreke at gode tilbud til pasienter og pårørende kan ha betydning for trivsel og mestring under et sykehusopphold. Jeg legger derfor til grunn at lokale aktører vurderer hvordan slike behov best kan ivaretas innenfor gjeldende ansvarsforhold og tilgjengelige ressurser.»
Gitt statsrådens rosende ord om gode tilbud for pasientene, melder spørsmålet seg om statsråden har tatt noe initiativ overfor lokale aktører nettopp for å sikre at disse behovene kan ivaretas innenfor gjeldende ansvarsforhold og tilgjengelige ressurser, og om han for eksempel har tatt noe initiativ overfor Bergen kommune for å opprettholde pasientbiblioteket.

Svar

Jan Christian Vestre: Tilbud til pasienter og pårørende utover selve helsehjelpen kan åpenbart ha betydning for opplevelsen av både trivsel og mestring under et sykehusopphold. Det er helseforetakets ansvar å vurdere hvordan slike behov best kan ivaretas, og hvilke tiltak som eventuelt er hensiktsmessige, ut fra lokale forhold og behov.
Helse- og omsorgsdepartementet har kontaktet Helse Vest RHF i denne saken, og de har videreformidlet følgende oppsummering av saken fra Helse Bergen HF:
I samband med budsjettprosessen hausten 2025 vart det avgjort at pasientbiblioteket i Sentralblokken på Haukeland universitetssjukehus skulle leggjast ned. Administrasjonen er heilt einig i at bøker og lesing er viktig og helsefremjande. Derfor ønskjer vi å få bøkene ut dit pasientane og brukarane faktisk er. Helse Bergen har over 50 ulike lokasjonar, medan pasientbiblioteket har lege i Sentralblokka på Haukelandsområdet, med avgrensa opningstid. Dette har og spegla seg i utlåns- og besøkstal. Fleire klinikkar og avdelingar har no teke imot bøker, mellom anna i psykisk helsevern, sjukehusskolen, Kreftklinikken, Barne- og ungdomsklinikken, rehabiliteringsklinikken, preste- og samtaletenesta og avdelingar i rusomsorga.
Samstundes vil vi halde fram med å nytte areala i foajeen som eit skjerma område med tilgang til bøker, aviser og tidsskrift, slik at ein kan trekkje seg tilbake for å lese – også utanom det som har vore biblioteket sine opningstider.
Det ligg to folkebibliotek i nærleiken der det og er mogeleg for publikum å låne og bestille bøker digitalt. Dersom det kan etablerast ordningar for å hente ut eller formidle digitalt bestilte bøker til pasientar og pårørande opp til sjukehuset, er vi opne for å gå i dialog om det med kommunen for å finne praktiske løysingar.
Vi har og ei scene i foaje-området som framleis er tilgjengeleg til mindre kulturarrangement. Mellom anna har vi nyleg under Festspillene i Bergen hatt forfattartreff og lesing av litteratur i regi av frivillege aktørar. Vi opnar for mindre konsertar når kulturaktørar tilbyr det. Vi vurderer slike kulturelle tilbod fortløpande. Alt må likevel skje innanfor rammen og føresetnaden om at dette først og fremst er eit venteareal på eit sjukehus og ikkje ei “open allmenning/ konsertarena”. Vi må ha respekt for at dei ventande er sjuke og pårørande. Av same årsaker har vi klare retningsliner for kva vi tillèt av aktivitetar og stands i dette området, til dømes tillet vi ikkje politisk verksemd eller kommersiell aktivitet.
Når det gjeld økonomi, er den totale kostnaden for å drifte pasientbiblioteket årleg om lag 2,7 millionar kroner, inkludert internleige, drift og løn. Ressursane er allokerte og personalet omdisponerte til å drive andre kjerneoppgåver, til dømes pasientinformasjon, klarspråk og interninformasjon. Dette handlar om prioritering. Kvar gong vi brukar pengar ein stad, vel vi samstundes bort noko anna. Vidare drift av eit betjent pasientbibliotek oppfattar vi ikkje som eit kjerneoppdrag for spesialisthelsetenesta, og det er vurdert opp mot behovet for å løyse lovpålagde oppgåver i sjukehuset og for å bidra til heilskapen i økonomien. Det er ein av mange vanskelege prioriteringar vi må gjere i ein økonomisk situasjon der sjukehuset må finne tiltak for 250 millionar kroner for å få budsjettet i balanse inneverande år.
Denne saka viser kor krevjande det er å gjere prioriteringar. Befolkninga forventar god medisinsk behandling, korte ventetider, høg kvalitet, nye behandlingsmetodar – og i tillegg eit breitt spekter av tilbod som bidreg til trivsel, meistring og gode opplevingar under opphald i sjukehus. Desse forventningane er forståelege, men dei står ikkje alltid i forhold til det økonomiske handlingsrommet. Difor er prioritering ein heilt naudsynt del av ansvaret vårt. Å prioritere handlar ikkje om å nedvurdere verdien av enkelte tilbod, men om å gjere vanskelege val for å sikre at vi først og fremst kan oppfylle dei lovpålagde oppgåvene våre og gi forsvarlege helsetenester til alle som treng det.
Sjukehuset er i ein situasjon med stram økonomi og store krav til effektiv drift. Då må kvar krone nyttast slik at ho gir mest mogleg verdi for pasientane samla sett. Det inneber at også gode og viktige tiltak må vurderast opp mot heilskapen, sjølv når det er krevjande og møter sterk motstand.

Konklusjon:
Vi forstår at det skapar engasjement når ein legg ned eit betjent bibliotek, men pasientar og pårørande har framleis tilgang på bøker og areal der dei kan trekke seg tilbake og lese. Vi vil halde fram å samarbeide med kulturelle aktørar om konsertar og andre arrangement. Vi er og opne for samarbeid med lokale aktørar og styringsnivå for å bidra til trivsel og meistring på sjukehuset.