Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3081 (2025-2026)
Innlevert: 11.06.2026
Sendt: 11.06.2026
Besvart: 23.06.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Aleksander Stokkebø (H): Viser til Stortingets vedtak 919 av 9.juni 2026.
Vil statsråden sørge for at den eksterne kvalitetssikringen nå gjennomføres effektivt?
Stortinget vedtok 9.juni 2026 (vedtak 919) å be regjeringen "legge frem en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak nr. 385 (2024–2025) og med sikte på at kvalitetssikringen er gjennomført senest innen første halvdel av 2027."
Det er nå viktig at dette arbeidet gjøres effektivt. Stortinget har satt en siste frist, men det er et sterkt ønske om at arbeidet gjøres effektivt og så raskt som mulig.

Jens Stoltenberg: Statens prosjektmodell stiller krav til utredning og ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter og over 1 milliard kroner for øvrige prosjekter. Statens prosjektmodell stiller krav til metodikk og kvalitet på utredingene når store statlige investeringsprosjekter skal utredes. Ordningen legger til rette for god utredning før det fattes beslutninger om statlige investeringer. Målet er å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytte gjennom planlegging og gjennomføring av prosjektene og på den måten sørge for mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.
Modellen er innrettet mot statlige investeringer, det vil si prosjekter der staten utreder, planlegger og gjennomfører prosjektene. Kvalitetssikringen skal bidra til at det foreligger gode styringsunderlag og strukturer for oppfølging av kostnader og nytte i gjennomføringsfasen, og det stilles krav til når beslutninger skal løftes til regjeringen og hvordan ansvarlig departement skal følge opp endringer underveis i planleggingen. Modellen er utformet for prosjekter der staten kan være med å fatte løpende beslutninger i prosjektene og bærer finansiell risiko. I prosjektenes tidligfase med konseptvalgsutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring av KVU (kalt KS1) er utredningen rettet mot å avklare om en investering er nødvendig og komme frem til riktig tiltak. Når forprosjektet er ferdigstilt, gjøres en ny ekstern kvalitetssikring (KS2) som skal gi råd til statens styring av selve prosjektgjennomføringen.
I Finansdepartementets rundskriv R-108/25 om statens prosjektmodell fremgår det hvordan avgrensningen mellom statlige og private prosjekter skal gjøres. Statens prosjektmodell kan gjelde enkelte ikke-statlige investeringer. Dette gjelder investeringsprosjekter i selskaper, stiftelser og andre selvstendige rettssubjekter som ikke er en del av staten, samt i ikke-statlige virksomheter (eksempelvis kommunale) dersom staten bidrar med hel eller delvis finansiering eller garanti av prosjektet. Statlig finansiering eller garanti er avgrenset til at staten skal være med å bære risiko i prosjektet gjennom sin finansiering. Dette skjer typisk ved avtale om at staten skal dekke hele, eller en spesifisert andel av realiserte investeringskostnader, slik at omfanget av statlig støtte direkte avhenger av hvor godt selve prosjektet styres og gjennomføres. Prosjekter der tilskudd er avgrenset til et fastsatt beløp som utbetales når visse betingelser er oppfylt, eller regelstyrte tilskuddsordninger regnes dermed ikke med under statens prosjektmodell. Det er egne regler og veiledning knyttet til god tilskuddsforvaltning, som forvaltes av Direktoratet for økonomistyring.
I vedtak nr. 385 (2024–2025) ga Stortinget fullmakt til å inngå forpliktelser om støtte til flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F, men slik at de samlede forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 35 mrd. 2025-kroner. Basert på Stortingets vedtak notifiserte Energidepartementet et støtteprogram for flytende havvind, og EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente programmet i april 2025. Energidepartementet lyste deretter ut konkurranse om tildeling av prosjektområder. Energidepartementet tildelte prosjektområder til to konsortier i februar 2026. Konsortiene er i gang med prosjektmodning, og har sendt inn melding med forslag til konsekvensutredningsprogram.
Staten skal altså yte støtte til prosjektet innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget, og endelig støttebeløp fastsettes gjennom konkurranse. Staten bærer ikke finansiell risiko utover det avtalte støttebeløpet, og det er opp til selskapene å gjennomføre prosjektet på best mulig vis. Den store majoriteten av statsstøtten utbetales først når anlegget er i drift, og krav til driften følger av den inngåtte avtalen.
Utformingen av tiltaket som en konkurranse om tilskudd innebærer at støtteordningen for flytende havvind i Utsira Nord ikke omfattes av kravene i statens prosjektmodell. Finansdepartementets rammeavtale om ekstern kvalitetssikring for prosjekter kan dermed heller ikke benyttes til å gjøre en ekstern kvalitetssikring av dette tiltaket. Det følger av anskaffelsesregelverket og rammene for den inngåtte avtalen om kvalitetssikring.
Staten har heller ikke mulighet til å detaljstyre konsortiet det eventuelt inngås avtale med. Å opprettholde et tydelig avgrenset ansvarsforhold er avgjørende også for å skjerme staten mot risiko utover det staten forplikter seg til i støttekonkurransen. Nivå på statsstøtten vil bli endelig fastsatt gjennom en støttekonkurranse. Dersom staten nå skulle legge frem egne anslag for kostnader og inntekter i konsortienes prosjekter, vil det kunne avsløre statens forventninger forut for den kommende konkurransen.
Selv om Utsira Nord-prosjektet ikke kan kvalitetssikres iht. statens prosjektmodell, er det imidlertid ikke til hinder for at det kan innhentes eksterne vurderinger knyttet til f.eks. ulike sider av den samfunnsmessige nytten av prosjektet. Energiministeren vurderer hvordan Stortingets vedtak kan følges opp og besvares på en god måte og vil komme tilbake til Stortinget om saken.