Spørsmål

Erling Sande (Sp): Meiner statsråden at Statped si avgrensing av tilgangen til tilrettelagde skolelydbøker er i tråd med målet om ein inkluderande skule, der alle elevar har tilgang til nødvendige læremiddel, og vil statsråden gripe inn for å sikre at elevane også har dette tilbodet til hausten?

Begrunnelse

Viser til at Statped har avgrensa sitt mandat slik at tilgangen til tilrettelagde skolelydbøker frå hausten 2026 i hovudsak berre vil gjelde blinde og sterkt svaksynte elevar. Statped grunngjev endringa med eit smalare mandat og behov for teknisk oppgradering knytt til personvern og datasikkerheit. Konsekvensen er at store elevgrupper som i dag har rett til tilrettelagde læremiddel – mellom anna elevar med dysleksi, ADHD, språkvanskar, kognitive utfordringar og ulike fysiske funksjonsnedsetjingar – mistar eit etablert og velfungerande tilbod. Det er kritikkverdig at ei teknisk og administrativ omlegging i praksis fører til ei så omfattande innsnevring av tilgangen til sentrale læringsressursar. Retten til tilpassa opplæring og likeverdig tilgang til utdanning ligg fast i opplæringslova. Når staten gjennom Statped trekkjer seg tilbake frå eitt av dei viktigaste tiltaka for elevar som strevar med lesing, reiser det grunnleggjande spørsmål om dette er foreinleg med målet om ein inkluderande skule. Det må sikrast at elevar med lesevanskar ikkje blir ståande utan tilgang til nødvendige læremiddel.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Sande. Først av alt vil jeg understreke at lesing og lesevansker er et veldig viktig tema for regjeringen. Som en del av Regjeringens plan for Norge har jeg satt i gang Leseløftet, et initiativ for å forbedre leseferdighetene til barn og unge. I forbindelse med dette, har regjeringen satt av 10 millioner kroner i 2026 til tiltak for elever med behov for særskilt tilrettelegging, herunder dysleksi og andre lesevansker. En del av disse midlene har gått inn i tilskuddsordningen for innkjøp av trykte læremidler, der det fra i år er åpnet for at inntil 10 prosent av midlene kan gå til innkjøp av digitale versjoner av de trykte læremidlene, for elever med dysleksi eller andre lesevansker. Det er også satt av 2 millioner kroner til at Utdanningsdirektoratet kan utvikle støtte- og veiledningstiltak for denne målgruppen.
Stortinget behandlet våren 2020 Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO («Tett på-meldingen»), jf. Innst. 188 S (2019–2020). Dette lå til grunn for endringer i Statpeds faste oppdrag. Statped er en statlig støttetjeneste som bistår kommuner og fylkeskommuner med tjenester innenfor små og særlig spesialiserte fagområder. Det fører til at Statped noen ganger må gjøre valg, og avvikle tjenester som de har gitt til enkelte grupper elever, for å prioritere og beskytte tjenestene og ressursene til elever som er i Stapeds primære målgrupper.
Statpeds lydbøker er særskilt tilrettelagt for blinde og sterkt synshemmede elever. Synstolking av for eksempel bilder, illustrasjoner og grafer i læremiddelet fører til at Statpeds manus inneholder mye mer tekst enn vanlige lydbøker, noe som er lite hensiktsmessig for andre brukere. Det finnes ulike andre digitale løsninger som kan være egnet for elever med lesevansker. Dette kan for eksempel være digitale versjoner av de trykte bøkene, universelt utformede digitale læremidler eller tekniske hjelpemidler som penneskanner. Dagens digitale læremidler er bedre universelt utformet enn tidligere, og det er gode muligheter for opplest tekst. Hva eleven har behov for av tilrettelegging må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle og bør være tema for den sakkyndige vurderingen PPT utarbeider før kommunen fatter sitt vedtak.
Jeg vil understreke at ansvaret til kommunene eller rettighetene til elevene ikke er endret med justeringene i Statpeds skolelydbokordning. I etterkant av Tett på-meldingen har kompetansen til ansatte i barnehager og skoler og i det lokale støttesystemet blitt styrket, slik at de blir bedre i stand til å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever. Det er kommunen og fylkeskommunen, som skoleeiere, som skal sørge for at opplæring er tilpasset, og at elevene i den offentlige skolen får individuell tilrettelegging dersom de trenger det for å kunne få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 11.
Kommunen og fylkeskommunen har også ansvaret for de læremidlene som brukes. Det framgår av opplæringsloven § 15-6 at skolene skal ha tilgang til nødvendige læremidler. Man anslår at mellom 5 og 10 prosent av elevmassen har dysleksi eller andre lesevansker. Det er derfor viktig at kommunene og fylkeskommunene har kompetanse for hvordan man skal tilrettelegge for disse elevene, og at de får de læremidlene de trenger.
Et annet sentralt tiltak i Leseløftet er opprettelsen av en lesekommisjon som skal bidra til å utvikle og anbefale konkrete tiltak. Lesekommisjonen skal blant annet gi anbefalinger til skolene om beste praksiser for leseopplæring som bidrar til utvikling av språk, leselyst og leseferdigheter, slik at alle elever, uavhengig av nivå, får den støtten og de utfordringene de trenger. Anbefalingene kan også omfatte råd om bruk av læremidler og læringsressurser, og om bruk av skolebibliotek som en del av opplæringen. Videre skal anbefalingene bidra til inkluderende leseopplæring hvor generelle tiltak så langt som mulig skal ivareta mangfoldet i barne- og elevgruppen, og kan også omfatte målrettede tiltak og tilretteleggingstiltak som ulike elevgrupper trenger.