Spørsmål

Peter Frølich (H): Hvor stort behov for sivil understøttelse av vedlikeholdstjenester har Forsvaret, spesifisert for forsvarsgrenene, for å kunne ivareta vedlikeholdsbehovet i krise og krig, og hvilke tiltak blir gjennomført i fredstid for at viktige aktører skal være "gripbare" i krise og krig?

Begrunnelse

I Langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 87 S (2023-2024), slås det fast at «Strategisk samarbeid med norsk industri og næringsliv skal bidra til forsyningssikkerhet og styrket beredskap gjennom nasjonal langsiktig tilgang til nødvendige varer og tjenester. Der Forsvarets behov ikke kan ivaretas av Forsvaret selv, kan strategiske avtaler bidra til fleksibel kapasitetsøkning. For at dette skal være mulig, forutsetter det at relevante næringslivsaktører opprettholder nødvendig kompetanse. Derfor er det viktig at aktører som skal være tilgjengelige i krise og krig, også benyttes i fredstid.» (pkt 8.1.3.2 Prop. 87 S (2023-2024)) 

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Forsynings- og vedlikeholdskonsepter i hele krisespekteret utredes i forbindelse med anskaffelser av nye kapasiteter til Forsvaret. I de alle fleste tilfeller vil slike konsepter omfatte vedlikehold både i regi av Forsvaret og den sivile industrien avhengig av hvilken type vedlikehold det er snakk om og hvor i krisespennet en befinner seg.
Regjeringen legger som beskrevet i gjeldende langtidsplan vekt på behovet for at relevante næringslivsaktører trekkes inn i arbeidet med å etablere forsyningssikkerhet der det er nødvendig med kapasitet ut over sektorens egenevne.
Det pågår et arbeid for å realisere dette. Noe er allerede på plass ved at Forsvarsmateriell har etablert strategisk samarbeid på vedlikehold innenfor luftdomenet med Kongsberg Aviation Maintenance Services som omfatter en rekke av Forsvarets kritiske systemer i dette domenet. Tilsvarende er det etablert rammeavtale med norsk leverandør med beredskapsklausuler for fregattvedlikehold. Hæren er den forsvarsgren som har lavest behov for sivil støtte innenfor vedlikehold i fred, krise og krig. Hæren besitter en relativt stor egenkapasitet, som også er skalerbar med styrketillegg. 
Forsvaret bygger opp relasjonene til nasjonal industri som vil kunne være underlagt norsk beredskapslovgivning. Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår før alle sider av denne problemstillingen er klar, herunder rammefaktorer i forsvarsloven. Dette arbeides det systematisk med.