Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Mener statsråden at det er akseptabelt at Møre og Romsdal som eneste norske fylke allerede i 2023 lå blant de dårligste regionene i Europa når det gjelder andelen av befolkningen som har under 15 minutters reisevei til sykehus, og hvordan kan statsråden akseptere at sykehustilbudet i fylket bygges ned slik at flere får enda lenger vei til sykehus- og akuttjenester?

Begrunnelse

Møre og Romsdal er det eneste fylket i Norge der under 50 prosent av befolkningen bor innen 15 minutters kjøretid fra et sykehus, ifølge en artikkel publisert av Eurostat.

For Møre og Romsdal har kun om lag 46 prosent av befolkningen under 15 minutters kjøring til sykehus i 2023. Dette er bekymringsfullt, særlig sett i lys av at sykehustilbud og akuttfunksjoner nord i fylket i ettertid er blitt ytterligere sentralisert. For mange innebærer dette betydelig lengre reisevei til sykehus enn tidligere.

Nærhet til sykehus og akuttberedskap er avgjørende for trygghet, beredskap og likeverdige helsetjenester. Når innbyggere i Møre og Romsdal får stadig lengre vei til sykehus, reiser det spørsmål om regjeringen ivaretar målet om gode og likeverdige helsetjenester.

Helse Møre og Romsdal står i en svært krevende økonomisk situasjon. De neste fire årene må helseforetaket spare om lag 600 millioner kroner, til tross for at foretaket har fått en krisepakke fra Helse Midt-Norge. Allerede inneværende år er det varslet kutt på rundt 400 millioner kroner.

Dette rammer ikke bare pasientenes trygghet og tilgang til helsetjenester, men også de ansatte som hver dag står i krevende situasjoner for å gi pasientene nødvendig behandling og omsorg. Sykehusdirektøren i Helse Møre og Romsdal har pekt på at det må vurderes større strukturelle grep for å oppnå tilstrekkelige innsparinger.

Blant tiltakene som er omtalt, er utredning av omfattende kutt ved sykehusene i Volda og Kristiansund, vurdering av organiseringen av tilbudet ved SNR Kristiansund, nedbygging av døgntilbudet innen psykiatri, vurdering av barnetilbudet i Sykehuset Møre og Romsdal, fremtidig organisering av akuttkirurgi, ortopedi og fødetilbud i Volda, samt kutt i ambulansetjenesten.

En ytterligere sentralisering av helsetilbudet i Møre og Romsdal vil kunne føre til enda lengre reisevei for pasientene i fylket. I et fylke med store avstander, kan dette få alvorlige konsekvenser for tryggheten, beredskapen og tilgangen til nødvendige helsetjenester.

Svar

Jan Christian Vestre: Møre og Romsdal har en særskilt geografi som må tillegges vekt når sykehustilbud og akuttberedskap til befolkningen vurderes. Reisetid og avstand til sykehus er viktig for innbyggerne. Samtidig er det viktig å være presis på at Eurostats indikator og den aktuelle artikkelen det refereres til, ikke i seg selv er et mål på kvalitet, pasientsikkerhet eller tilgjengelighet. Den sier heller ikke alene noe om befolkningens samlede tilgang til akutt helsehjelp.
Regjeringens mål er gode, trygge og likeverdige spesialisthelsetjenester i hele landet. Dette er mål i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024–2027 som ligger til grunn for regjeringens politikk. Det innebærer at eventuelle endringer i tilbudet i Møre og Romsdal må være faglig forsvarlige og bygge på grundige vurderinger av konsekvensene for pasientsikkerhet, beredskap og tilgjengelighet.
Jeg har nylig besøkt alle sykehus i Møre og Romsdal og møtt både ansatte, ledere og lokale representanter som er opptatt av situasjonen i sykehustilbudet. Jeg forstår at mange er engasjert og bekymret. Helse Møre og Romsdal står i en krevende økonomisk situasjon, og det er viktig at både ansatte, tillitsvalgte, kommuner og innbyggere blir lyttet til i arbeidet. Som jeg også har uttalt i forbindelse med mine besøk er det ikke aktuelt å legge ned fødetilbudet i Volda eller SNR Kristiansund.
Samtidig er det helt nødvendig med omstilling. Helse Møre og Romsdal står i en krevende økonomisk situasjon. Helse Midt-Norge har allerede bidratt med flere tiltak for å understøtte forsvarlig drift og nødvendige investeringer, samt igangsatt en evaluering av inntekts-modellen i regionen. Jeg legger til grunn at helseforetaket arbeider bredt med tiltak for å bedre økonomien og bærekraften, og at eventuelle større strukturelle endringer bare vurderes etter grundige faglige prosesser og med god involvering av ansatte og berørte.
Regjeringen arbeider med en helsereform der målet er en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste, med bedre pasientforløp, tydeligere ansvar og finansiering som understøtter riktige tjenester på riktig nivå. Helsereformutvalget skal bidra til å belyse hvordan ansvar, organisering og finansiering bør utvikles framover.