Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvor utbredt det er at helseforetak som gjennomfører større investeringer blir nødt til å ta opp betydelige likviditetslån fra eget RHF for å håndtere løpende drift, og mener statsråden det er i tråd med Stortingets intensjon at helseforetak i en presset økonomisk situasjon må betale renter for slike interne likviditetslån, selv når midlene i utgangspunktet stammer fra statlige bevilgninger til sykehusdrift?

Begrunnelse

Helse Møre og Romsdal (HMR) er i en svært krevende økonomisk situasjon, og har derfor vært nødt til å ta opp likviditetslån på om lag 900 millioner kroner fra Helse Midt-Norge RHF. Dette må ses i sammenheng med store investeringsprosjekter, som Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og AIO-prosjektet, som påfører foretaket årlige kapitalkostnader på om lag 700 millioner kroner.

Midlene som lånes fra RHF-et er opprinnelig bevilget av Stortinget til sykehusdrift, men forvaltes gjennom ordninger der regionale helseforetak fungerer som internbank.

Statsråden bes redegjøre for om en slik praksis er i tråd med gjeldende regelverk, og om dette er i tråd med Stortingets intensjon med midlende som bevilges over statsbudsjettet til sykehusdrift.

Situasjonen illustrerer hvordan dagens finansieringsmodell kan gi betydelige likviditetsutfordringer i kjølvannet av større sykehusutbygginger, til tross for opparbeidet egenkapital.

Svar

Jan Christian Vestre: De regionale helseforetakene med underliggende helseforetak har et helhetlig ansvar for drift og investeringer og likviditet innenfor de rammene som Stortinget stiller til disposisjon i de årlige budsjettene. I tillegg til dette kan det søkes om lån til investeringer over 500 mill. kroner.
Alle de fire regionale helseforetakene bruker et konsernkontosystem for likviditetsstyring. Behov for ekstra likviditet for å dekke egenkapitalkravet i store investeringer regnes som interne lån som rentebelastes. Mer kortsiktig behov for likviditet utover det som stilles til disposisjon i de årlige budsjettene kan enten gis som interne lån eller bruk av intern driftskredittramme som rentebelastes. Det er mindre forskjeller mellom helseregionene i hvordan samlet likviditet styres og følges opp lokalt.
Formålet med rentebelastning er ikke inntjening, men å skape riktige økonomiske insentiver slik at helseforetakene ikke «overforbruker» likviditet og synliggjør at økonomisk ubalanse og underskudd på driften har en kostnad i form av tapt alternativ bruk.
Regjeringen kommer i forbindelse med helsereformen til å vurdere finansieringsmodellen ved store investeringer. Uavhengig av hvordan investeringer finansieres framover vil utviklingen i bemanning og bemanningskostnadene være den største kostnadsdriveren i helseforetakene. Det er forståelig at det i tillegg er krevende å håndtere økte kostnader med nye bygg. Økte kostnader er imidlertid en realitet uansett valg av finansieringsmodell for store investeringer.