Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Hvorfor er små barn med atopisk eksem unntatt dekning i blåreseptordningen av anbefalte fuktighetsbevarende legemidler, når tilsvarende behandling dekkes for bl.a. psoriasis, og vil statsråden ta initiativ til å godkjenne atopisk eksem som indikasjon i vedlegg 1 til folketrygdloven § 5 14 når relevante legemidler ikke kan brukes av de minste pasientene?

Begrunnelse

Fra 15. desember åpnet Helfo for at personer med psoriasis kan få flere fuktighetsbevarende legemiddelkremer dekket på blå resept etter individuell stønad (§ 3). Søknad kan gjøres av fastlege uten krav om spesialist.
Personer med moderat til alvorlig atopisk eksem får i dag kun høykonsentrert 5 % karbamidholdig legemiddelkrem dekket på forhåndsgodkjent refusjon (§ 2). Andre kremer må søkes om refusjon av hudspesialist etter folketrygdloven § 5 22, en ordning som i praksis er lite effektiv, ressurskrevende og økonomisk urettferdig, fordi pasienten må forskuttere betydelige kostnader før eventuell refusjon.
Forekomsten av atopisk eksem er høyest hos små barn (23,6 %). Norske fagprosedyrer for atopisk eksem hos barn anbefaler at spedbarn smøres med glyserolholdige fuktighetskremer fremfor karbamidholdige kremer, da karbamid kan virke irriterende og gi svie. Internasjonale retningslinjer for behandling av atopisk eksem anbefaler lavere karbamidkonsentrasjon til barn enn til voksne.
Svie kan skape smørevegring hos små barn. Det er derfor nødvending for behandlingen at små barn får best mulig tilpasset krem. Karbamid med lavere konsentrasjon brukes forebyggende og glyserol holddig krem kan med fordel brukes når som helst i behandlingen, da dette ikke svir. Det er behov for smøring flere daglige smøringer med disse kremene.

Dette reiser et prinsipielt spørsmål om likebehandling i blåreseptordningen. Når flere fuktighetsbevarende legemiddelkremer kan innvilges individuell stønad etter blåreseptforskriften § 3 for psoriasis og moderat til alvorlig iktyose, uten at det foreligger indikasjonsspesifikke kliniske randomiserte studier, bør tilsvarende vurdering også gjøres for små barn med atopisk eksem som av tungtveiende medisinske årsaker ikke kan bruke de forhåndsgodkjente og høykonsentrerte 5 % karbamidpreparatene på blå resept (§ 2).

Svar

Jan Christian Vestre: Nødvendige utgifter til legemiddelbehandling kan dekkes etter flere ulike hjemmelsgrunnlag. Som stortingsrepresentanten påpeker, kan fuktighetsbevarende krem med 5 % karbamid rekvireres på blå resept (§ 2) for pasienter med moderat til alvorlig atopisk eksem. Forhåndsgodkjent refusjon er her innvilget på grunnlag av legemiddelmyndighetenes vurdering av preparatets vitenskapelige dokumentasjon og klinisk relevante virkning. Kostnadene er også vurdert å stå i rimelig forhold til nytten, sett opp mot sykdommens alvorlighetsgrad.

Det er riktig at det i dag er forskjeller i dekning mellom ulike hudlidelser. Helfo har nylig gjennomgått muligheten for å åpne for individuell stønad etter blåreseptforskriften for legemidler som tidligere kun ble dekket gjennom bidragsordningen. Gjennomgangen har resultert i at utgifter til enkelte kremer nå kan dekkes ved visse hudlidelser, herunder iktyose, psoriasis, sklerodermi og systemisk sklerose. Regelverksendringene gir en enklere løsning og reduserte utgifter for pasientene, som ikke lenger behøver å legge ut for kjøpet, ta vare på kvitteringer og sende refusjonskrav til Helfo. I stedet betaler pasientene kun en egenandel, som også teller med i opptjeningen til frikort for helsetjenester.

Jeg vil påpeke at utgifter til fuktighetsgivende kremer som kan dekkes gjennom bidragsordningen for hudlidelser etter folketrygdloven § 5-22, kan slås sammen med utgifter til andre hudprodukter som ikke er klassifisert som legemidler og derfor faller utenfor blåreseptordningen. For en del familier kan dette være mer økonomisk gunstig enn dekning gjennom blåreseptordningen.

Helfo vil se nærmere på om bruken av fuktighetsbevarende legemidler ved atopisk eksem kan oppfylle vilkårene i blåreseptforskriften. Det gjenstår imidlertid å vurdere om det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for effekten av glyserol- og propylenbaserte legemidler, samt om prioriteringskriteriene er oppfylt.