Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Hvordan vil statsråden sikre at voldsutsatte har den økonomiske tryggheten til å ta seg og sine barn ut av et voldelig forhold?

Begrunnelse

Regjeringen har besluttet å avvikle overgangsstønaden til enslig far og mor, og Stortinget vedtok dette mot KrFs stemmer i slutten av mai. For mange voldsutsatte har denne stønaden helt avgjørende etter brudd med en voldelig partner, nettopp i en overgangsfase, for å få utdanning eller arbeid til å forsørge seg selv og barna. Flere organisasjoner uttrykte bekymring for at å fjerne overgangsstønaden vil ramme voldsutsatte i høringsrundene. Statsråden uttalte til Klassekampen i desember i fjor: «Samtidig har vi et støtteapparat med gode ordninger for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner». Det er uklart for representanten hva disse gode ordningene er, men debatten i Stortingssalen viste statsråden til sosialstønad eller arbeid som erstatninger for overgangsstønaden.

Mange voldsutsatte lever under sterk kontroll og har kanskje ikke kunnet jobbe eller ta utdanning. Vold kan også gi en rekke helseproblemer. Alt dette bidrar til at mange voldsutsatte trenger noe tid før de kan jobbe fullt. Samtidig er sosialstønad en uegnet ordning for mange voldsutsatte, og særlig de med barn. Overgangsstønaden har blitt strammet inn før, med kortere stønadsperiode og strengere krav. Katrine Holm Reisos doktorgrad fra 2014 fant at denne endringen førte til at en betydelig andel i stedet for å bli selvforsørget gikk over på behovsprøvde og usikre ordninger, noe som medfører større grad av forhandlinger med et system som kan oppleves kontrollerende og krenkende. Barnefamilieutvalget, som anbefalte en utfasing av overgangsstønaden, skrev også at «utvalget vil påpeke at dagens sosialhjelpsordning er problematisk som alternativ for barnefamilier med mer langvarige økonomiske utfordringer ettersom sosialhjelpen er utformet for å avhjelpe midlertidige problemer, og er karakterisert av vidtgående økonomisk behovsprøving og skjønnsmessig utmåling av ytelsen.»

Svar

Kjersti Stenseng: Jeg har fått oversendt spørsmålet fra barne- og familieministeren, ettersom jeg som arbeids- og inkluderingsminister har ansvar for inntektssikringsordninger som skal bidra til økonomisk trygghet.

Jeg tar på største alvor at personer som opplever vold i nære relasjoner, kan oppleve det som vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold av økonomiske grunner.

Representanten viser til at overgangsstønaden skal fases ut for hovedgruppen av mottakere, og at dette kan ramme voldsutsatte. Jeg mener at overgangsstønaden ikke er, og har aldri vært, en treffsikker løsning for å sikre voldsutsatte økonomisk trygghet i en overgangsfase. Overgangsstønad er regulert i folketrygdloven kapittel 15 om stønad til enslig mor eller far. Den nåværende ordningen er en generell inntektssikringsordning som skal sikre inntekt for personer med aleneomsorg for barn, og gi midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de blir i stand til å forsørge seg selv ved arbeid.

Stønad til enslig mor eller far, inkludert overgangsstønad, fases ut for hovedgruppen av mottakere fra 1. juli i år, og gjelder for nye tilfeller. Samtidig vil regjeringen beholde stønad til enslig mor eller far for dem med størst behov. Enslige foreldre med barn under 14 måneder, samt enslige med særlig tilsynskrevende barn, vil fortsatt kunne få overgangsstønad.

Et sentralt hensyn for å gjøre endringer er å legge til rette for aktiv deltakelse og overgang til arbeid. Arbeid er avgjørende for økonomisk trygghet og selvstendighet. Lange og passive stønadsperioder kan redusere tilknytning til arbeidslivet. Overgangsstønaden har hatt en varighet som i mange tilfeller gir en lang omstillingsperiode, og som kan svekke tilknytningen til arbeidslivet. I tillegg har det skjedd store samfunnsendringer siden ordningen ble innført. I dag finnes det et godt utvalg av universelle og målrettede velferdsordninger som i større grad støtter opp under deltakelse i arbeid, også for enslige forsørgere. Verken Danmark, Finland eller Sverige har egne livsoppholdsytelser til aleneforeldre.

For personer som bryter ut av et voldelig forhold, finnes det flere ordninger som samlet sett skal ivareta behovet for økonomisk og praktisk støtte. Personer som står uten inntekt og ikke kan forsørge seg selv, kan få økonomisk sosialhjelp til å dekke nødvendige levekostnader. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) tilbyr veiledning og oppfølging, inkludert bistand til å komme i arbeid, som kan tilpasses den enkeltes situasjon og behov, også i krevende livssituasjoner. Familiepolitiske ordninger reduserer utgifter og legger til rette for at foreldre kan være i arbeid, som rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. I tillegg er det etablert et hjelpeapparat for personer utsatt for vold i nære relasjoner, herunder krisesentertilbud. Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) - Trygghet for alle ligger til grunn for videre innsats på området.

Jeg har forståelse for representantens bekymring, og det er viktig å følge med på hvordan endringer i ordninger som overgangsstønaden virker for ulike grupper. Samtidig mener regjeringen at en utfasing av stønad til enslig mor eller far for hovedgruppen av mottakere som kan få flere i arbeid, kombinert med et bredt sett av andre inntekts- og tjenesteordninger, samlet sett gir et bedre grunnlag for varig økonomisk trygghet.