Spørsmål

Haagen Poppe (H): Hvordan definerer statsråden begrepene «jødisk liv» og «jødenes egne organisasjoner», og hva er begrunnelsen for at regjeringens tiltak for å styrke jødisk liv utelukkende er rettet mot de religiøse institusjonene, når både HL-senterets rapport, regjeringens handlingsplan mot antisemittisme og Norges tilslutning til SECCA-erklæringen legger til grunn at jødisk liv er mangfoldig og omfatter langt mer enn religiøs tilknytning?

Begrunnelse

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett uttalte statsråden at regjeringen ønsker å styrke «jødenes egne organisasjoner» og bidra til et levende jødisk liv i Norge. Samtidig legger regjeringens handlingsplan mot antisemittisme vekt på betydningen av synlig jødisk liv, og Norge har gjennom sin tilslutning til SECCA-erklæringen (Joint Statement of the Special Envoys and Coordinators Combating Antisemitism, Geneve, mai 2026) sluttet seg til europeiske målsettinger om å fremme, synliggjøre og beskytte mangfoldet i jødisk liv og kultur.

HL-senterets rapport Jødisk liv og antisemittisme (mai 2026) beskriver et norsk-jødisk samfunn preget av mangfold, der jødisk identitet leves og uttrykkes på mange ulike måter, både innenfor og utenfor de religiøse menighetene. Rapporten viser også at den økte antisemittismen etter 7. oktober har ført til økt isolasjon, tilbakeholdenhet og utenforskap på tvers av dette mangfoldet. Til tross for dette er regjeringens tiltak for å styrke jødisk liv i praksis utelukkende rettet mot de religiøse institusjonene.

Svar

Bjørnar Skjæran: Jødene er en av fem nasjonale minoriteter i Norge og er både en religiøs og kulturell minoritet. Som nasjonal minoritet er jødene omfattet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Politikken overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.
Den norske jødiske minoriteten består av rundt 1500 personer. Den er sammensatt med tanke på etnisk bakgrunn, grad av religiøsitet og forholdet til tradisjoner. Mange jøder knytter sin identitet like mye til kultur, tradisjon og historie som til religion.
Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) og Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) har vært bærebjelkene for organisert jødisk liv i Norge siden 1945. Samfunnene har både religiøse og sekulære medlemmer og har i mange år vært de viktigste aktive medlems-organisasjonene blant jøder i Norge. I utformingen av politikken overfor nasjonale minoriteter og i arbeidet med Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030, har regjeringen god dialog med minoriteten, ikke minst gjennom representanter for samfunnene. Handlingsplanen legger vekt på å få fram at det er mangfold blant jøder og en bredde i jødisk kultur, også her i Norge.
De siste årene har det blitt etablert nye jødiske organisasjoner, som ikke er registrerte som trossamfunn. I regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 nevnes både Det jødiske samfunn i Bergen, Kos & Kaos og Jødiske stemmer for rettferdig fred. Da denne handlingsplanen ble utformet, hadde Kommunal- og distriktsdepartementet møter med blant annet disse organisasjonene. Det siste året har i tillegg organisasjonen Det jødiske felles-skapet i Norge blitt etablert. Det er positivt at det kommer flere organisasjoner som er initiert av minoriteten selv og med ulike formål. Det bidrar til at norske jøder har flere møteplasser, at jødisk liv og kultur kan bli mer synlig i samfunnet vårt og at vi får flere jødiske stemmer i det offentlige ordskiftet. Et synlig mangfold er både en styrke og verdi i seg selv, og kan bidra til å motvirke stereotypier og fordommer mot jøder.
DMT og DJST mottar direkte tilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 72 De jødiske samfunnene i Norge, jf. Prop 1 S (2025–2026). Midlene på posten har økt de siste årene og skal ikke gå til religiøse formål. Samfunnene har en rekke aktiviteter, som ikke er av religiøs karakter, som får støtte, herunder ulike informasjonstiltak mot antisemittisme. I tillegg kan alle organisasjoner for nasjonale minoriteter søke både driftstilskudd og prosjekttilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 70 Nasjonale minoriteter som Kulturdirektoratet forvalter for Kommunal- og distriktsdepartementet. For eksempel har organisasjonen Kos & Kaos fått driftstilskudd inneværende år. Organisasjonene kan også søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter over andre statlige tilskuddsordninger. Å innhente kunnskap er et tiltak i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters (HL-senteret) nye rapport, Jødisk liv og anti-semittisme i Norge, viser at jødene opplever hets, utrygghet og å stå alene etter 7. oktober 2023. Noen skjuler også sin jødiske identitet. Dette tar jeg på stort alvor.
Det er storsamfunnets ansvar å motvirke antisemittisme, sikre trygge rammer og et aktivt jødisk liv i Norge. Jeg kan forsikre om at regjeringen følger aktivt opp og fortsatt vil legge vekt på dialog med minoriteten i det videre arbeidet.