Spørsmål

Ane Breivik (V): Er energiministeren enig i at Norge ville vært tjent med å kunne importere store mengder rimelig fornybar kraft i en tid med økende kraftbehov?

Begrunnelse

Olje- og energidepartementet avslo i 2023 konsesjonssøknaden fra NorthConnect om en ny utenlandsforbindelse mellom Norge og Skottland.


Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue tar i Energiwatch 11. juni til orde for å gjenopplive NorthConnect. Han mener situasjonen i kraftmarkedet har endret seg betydelig siden prosjektet ble avslått i 2023. Skottland har nå et stort overskudd av fornybar kraft, særlig grunnet land- og havvind, som ikke blir utnyttet fullt ut på grunn av begrenset nettkapasitet internt i Storbritannia.


En kabel som NorthConnect ville gitt Norge tilgang på rimelig importkraft og bidra til å styrke kraftbalansen i møte med økende etterspørsel. Samtidig kan norsk regulerbar vannkraft komplementere variabel produksjon i britisk vindkraft.


NVE har tidligere vurdert NorthConnect som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er grunn til å anta at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved NorthConnect kan være større enn tidligere anslått.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har som mål å sikre trygg tilgang på kraft til norske bedrifter og husholdninger.
Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland. Dette er til gjensidig nytte, og utnytter de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Tilgang på billig fornybar kraft fra kontinentet når det er overskudd av kraftproduksjon der, gjør at norske vannkraftprodusenter kan tilpasse seg gjennom å spare vannkraften til perioder der det er mindre uregulerbar produksjon. Dette øker verdien av den norske, regulerbare vannkraften.

Samtidig betyr det å være en del av det europeiske kraftmarkedet at norske strømpriser i større grad vil følge prisnivået på kontinentet. Det kan for eksempel innebærer økte norske kraftpriser i perioder der europeisk kraftproduksjon er lav, men også lavere norske priser i perioder med stor fornybarproduksjon i Europa, for eksempel på dagtid i sommerhalvåret.

Kraftutvekslingen styrker forsyningssikkerheten i Norge. Vi har akkurat lagt bak oss en tørr, og uvanlig kald vinter som krevde mer strøm enn normalt. Både januar og februar i år var de kaldeste på 16 år, med rekordlite snø. Dette har bidratt til økt forbruk, og dermed høyere produksjon, men også større import. Høy produksjon gjennom høsten og vinteren, må ses i lys av at vannkraftprodusentene måtte ta beslutninger med informasjonen de hadde på det tidspunktet. De visste ikke om vinteren og våren ville gi mye eller lite nedbør, og måtte derfor ta høyde for et stort utfallsrom for snømengde og tilsig. I vår har vi sett at vannkraftprodusentene har produsert mindre enn det som er normalt. Per uke 24 har det vært nettoimport til Norge i 12 av 24 uker så langt i år.

Også framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten.