Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Korleis stiller regjeringa seg til EU-kommisjonens forslag om skyleverandørar, og vil regjeringa arbeida for å påverka den vidare lovgivingsprosessen i EU/EØS for å styrka nasjonal og europeisk digital suverenitet?

Begrunnelse

EU-kommisjonen har føreslått eit nytt rammeverk for skytenester i offentleg sektor, omtalt som Cloud and AI Development Act (CADA). Forslaget legg opp til ulike sikkerheitsnivå for bruk av skytenester, og på dei høgaste nivåa blir det stilt krav om at leverandørar skal vera eigd og kontrollert innanfor EU. Bakgrunnen er mellom anna bekymringar knytt til tredjelandslovgiving, inkludert den amerikanske Cloud Act, som kan gi USAs styresmakter tilgang til data hos selskap med hovudkontor i USA, også når dataa blir lagra i Europa.
Forslaget kan få stor tyding for offentlege styresmakters bruk av skytenester i EØS-området og reiser prinsipielle spørsmål om digital suverenitet, sikkerheit og kontroll over kritisk digital infrastruktur.
SV har ei rekke gonger tatt opp desse problemstillingane i Stortinget, seinast i Dokument 8:119 S (2025-2026) Representantforslag om digital suverenitet i en urolig tid. Regjeringa støtta ikkje SV sine forslag, men utviklinga i EU viser at spørsmål om digital suverenitet og kontroll over skytenester og data blir stadig viktigare. På denne bakgrunnen er det relevant å få avklart korleis regjeringa vurderer EU-kommisjonens forslag, og om regjeringa vil søka å påverka den videre behandlinga gjennom EØS-kanalar og dialog med EU.

Svar

Karianne O. Tung: Norge er, i likhet med andre europeiske land, avhengig av noen få store internasjonale teknologiselskaper. Den sterke markedskonsentrasjonen innebærer sårbarheter som den skjerpede geopolitiske situasjonen har gjort til et spørsmål om nasjonal sikkerhet og totalberedskap. Det tar regjeringen på alvor, og har derfor allerede satt i verk en rekke tiltak for å styrke vårt digitale handlingsrom. Svaret er ikke norsk alenegang, men å redusere sårbarhetene og bygge reelle alternativer i tett samarbeid med Norden, Europa og andre likesinnede land.

Mitt departement har et særlig samordningsansvar for å sikre oversikt over kritiske digitale avhengigheter og etablere tiltak som styrker Norges digitale handlingsrom. Blant regjeringens konkrete grep er styrket kontroll over fiber-, mobil- og bredbåndsnett og datasentre gjennom ny datasenterstrategi og lov om elektronisk kommunikasjon.

Regjeringen har blant annet bygget ut norsk KI-infrastruktur med superdatamaskinen Olivia og norske og samiske språkmodeller, etablert Markedsplassen for skytjenester for økt forhandlingsmakt, nedsatt en hurtigarbeidende tverrdepartemental arbeidsgruppe for digitalt handlingsrom, signert en felleserklæring med Canada om digital suverenitet og KI, og satt digitalt handlingsrom på agendaen for nordisk ministerråd, der Norge overtar formannskapet i 2027.

Norge deltar samtidig systematisk i EUs regelverksprosesser på det digitale området, og har gjennom EØS-avtalen mulighet til å påvirke utformingen av regelverk før det vedtas. Den muligheten bruker vi aktivt i slike prosesser. Det gjelder også i det videre regelverksarbeidet med EU-kommisjonens forslag til Cloud and AI Development Act (CADA), som kommisjonen la frem 3. juli. CADA er en del av EU kommisjonens forslag til teknologisuverenitets-pakke med formål om å bidra til å styrke Europas kapasitet innen skytjenester og kunstig intelligens.

CADA introduserer et firelagsdelt rammeverk for sky-suverenitet, der de høyeste sikkerhetsnivåene stiller krav om europeisk eierskap og kontroll over leverandører, blant annet for sektorer som nasjonal sikkerhet, forsvar og kritisk infrastruktur. Forslaget tar også sikte på å tredoble EUs datasenterkapasitet innen fem til syv år. Som jeg var tydelig på da EU kommisjonen offentliggjorde forslaget, er vi — og skal fortsatt være — aktive også i denne prosessen. Vi skal aktivt bruke EØS-kanalene og dialogen med EU-institusjoner og likesinnede land for å fremme våre interesser i den videre lovgivningsprosessen.

Her vil jeg særlig trekke frem to initiativ jeg setter i gang. Jeg vil revidere vår nasjonale skypolitikk. Norges nasjonale strategi for skytjenester er fra 2016, og bør oppdateres i lys av utviklingen de siste ti år. Vi må sørge for å legge bedre til rette for diversifisering, beredskap og redusert leverandøravhengighet i lys av dagens risiko- og trusselbilde. Her vil vårt videre arbeid med CADA være særlig relevant. Så vil vi nå videreutvikle politikken for åpen kildekode og åpne standarder i offentlig sektor. Økt bruk av åpen kildekode og åpne standarder kan bidra til mindre innlåsing, økt gjenbruk og større valgfrihet for offentlige virksomheter. Arbeidet skal bidra til en mer langsiktig og helhetlig tilnærming til hvordan Norge kan styrke sin digitale robusthet og redusere kritiske avhengigheter over tid.

Den skjerpede geopolitiske situasjonen har aktualisert spørsmål om digitale avhengigheter. Norge er, i likhet med de fleste andre land, avhengig av noen få store internasjonale teknologileverandører. Disse leverer ofte sikre, brukervennlige og kostnadseffektive tjenester, men den sterke markedskonsentrasjonen kan også innebære sårbarheter. Derfor er det viktig å styrke Norges digitale handlingsrom og redusere avhengigheter der det er hensiktsmessig.

Regjeringens mål er et digitalt Norge med reelle valg, der offentlig sektor ikke er låst til enkeltleverandører, men kan velge løsninger som best ivaretar sikkerhet, kvalitet og kostnadseffektivitet. Derfor arbeider vi målrettet for større robusthet, økt konkurranse og flere alternativer, nasjonalt blant annet gjennom de to prosessene jeg har beskrevet, og internasjonalt gjennom aktiv deltakelse i EUs regelverksprosesser. CADA er et viktig skritt i riktig retning, og derfor bidrar regjeringen aktivt til at det europeiske regelverket styrker vår felles digitale handlefrihet og nasjonale sikkerhet.