Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Joel Ystebø (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3185 (2025-2026)

Innlevert: 18.06.2026
Sendt: 18.06.2026
Besvart: 22.06.2026 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Joel Ystebø (KrF)

Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Hvordan vil statsråden sikre at rektorer, som ved Lundamo skole, ikke settes i en slik skvis mellom forventninger om prideflagging og hensynet til skolens politiske uavhengighet og lokale forhold, og vil regjeringen vurdere tydeligere nasjonale retningslinjer for flaggbruk ved skoler for å unngå at skoleledere havner i dette krysspresset?

Begrunnelse

Rektor Ann Karin Høyland ved Lundamo skole i Melhus har nylig blitt kritisert for å ikke heise prideflagg i skolegården, blant annet med begrunnelsen at skolen ikke skal være en politisk arena.
Saken har skapt reaksjoner og debatt, og illustrerer en konkret situasjon der en rektor i skolen havner i en tydelig skvis: På den ene siden forventninger og signaler fra nasjonale aktører, blant annet oppfordringer om å markere pride i skolen fra UDIR, og på den andre siden hensynet til skolens politiske uavhengighet, foreldres reaksjoner og ulike syn i lokalsamfunnet. Resultatet er at rektor settes i et krysspress.
Kristelig Folkeparti har vært tydelig på at prideflagg ikke hører hjemme på flaggstenger i skolegården, og at flaggstenger ved skoler primært bør benyttes til det norske flagget og offisielle flaggdager. Et viktig hensyn bak dette er nettopp å skjerme rektorer fra å bli satt i denne typen skvis.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Utdanningsdirektoratet har vært tydelig på at Pride-måneden er en god anledning til å lære om likeverd, respekt og trygghet for alle mennesker. Dette er jeg enig i. Jeg mener det er viktig at alle unger føler at de tilhører fellesskapet og at det er trygt for dem å være seg selv på skolen. Å heise Pride-flagget kan være en fin måte å vise elever at de hører til.

Det er imidlertid opp til skolene og kommunene selv å vurdere om de vil heise regnbueflagg og markere Pride. Skolene har full anledning til å markere Pride og heise Pride-flagg dersom de ønsker det.

Det er imidlertid ingen nasjonale føringer om at dette skal gjøres, og jeg mener heller ikke det bør innføres slike føringer.

Dersom skolen velger å markere Pride, bør markeringen gjøres på en måte som inkluderer alle elever på en god måte.