Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvor mye har de samlede utgiftene til lønn og administrasjon i statsforvaltningen økt fra 2021 til i dag, og hvilke konkrete effektiviseringsgevinster har regjeringen hentet ut fra digitalisering og kunstig intelligens i samme periode, sett i lys av Riksrevisjonens nylige kritikk og OECDs påpekning i Economic Surveys: Norway 2026 om svekket produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter?

Begrunnelse

Riksrevisjonen rettet i sin undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor (2025–2026) kritikk mot at staten ikke har gode nok systemer for effektiv ressursbruk, og ga arbeidet vurderingen «ikke tilfredsstillende». Nesten to tredjedeler av statlige virksomheter oppgir at de i liten grad har insentiver til å fremme innsparings- og kuttforslag, og én av tre har unnlatt større effektiviseringstiltak fordi de ikke fant økonomisk handlingsrom på kort sikt. Riksrevisjonen peker også på at gevinstene av digitalisering i liten grad blir realisert.

Dette er alvorlig i en tid der utviklingen av kunstig intelligens og digitale løsninger burde gi betydelige effektiviseringsgevinster, og der forsvarsopptrappingen krever rom i budsjettene og velferdsytelsene er sterkt økende grunnet demografiske endringer i befolkningen. OECD understreker samme bekymring. Jeg ber om at det redegjøres for utgiftsutviklingen i faste priser, og at de dokumenterte effektiviseringsgevinstene fra digitalisering og KI tallfestes så langt det er mulig. Det bes om at det i svaret klargjøres hvordan man henter opplysninger om lønn og administrasjon.

Svar

Jens Stoltenberg:

• Svaret i pdf-format