Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden vurdere innføring av lav MVA på 12 prosent, slik Virke har anbefalt for hele kultursektoren, for å bedre situasjonen for norske håndverksfag?

Begrunnelse

UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv, som Norge er tilsluttet, forplikter medlemslandene til å verne levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk. Kulturdepartementet ved Kulturdirektoratet er ansvarlig for å implementere konvensjonen, og Norsk håndverksinstitutt samarbeider med direktoratet om oppfølging av tradisjonelt håndverk – ett av fem domener under konvensjonen.
De verneverdige fagene kjennetegnes blant annet av få utøvere, bruk av tradisjonelle metoder og materialer som er del av norsk kulturarv, et behov for nye lærlinger – og et tilsvarende behov for støtteordninger som skal sikre videreføring.
En rapport fra Oslo Economics slår fast at støtteordninger og stipender ikke er tilstrekkelig til å ivareta fagene. Lav lønnsomhet som følge av arbeidsintensive metoder er en bakenforliggende årsak, og merverdiavgiften på håndverk forsterker problemet. MVA øker prisen til kunde og gir lavere salg av håndverksvarer, svekker insentivet til produksjon og gjør fagene mindre attraktive for eksisterende og nye utøvere.
Oslo Economics mener derfor nye virkemidler bør tas i bruk, og at redusert MVA både vil være treffsikkert og kostnadseffektivt. Dette fordi det gir et insentiv til økt produksjon av håndverk og gjøre produktene mer attraktive og relevante for kjøpere, uten at statens inntekter svekkes vesentlig, og uten administrasjonen som mer direkte virkemidler vil kreve. En avgrensning av adgangen til redusert MVA må likevel utredes nærmere.
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke har på sin side tatt til orde for en lav, generell kulturmoms på 12 prosent. I dag varierer MVA-satsen mellom ulike sektorer, og regelverket har mange unntak. Lav MVA-sats vil virke positivt for både tradisjonshåndverkere og kunstnere som produserer bruksrettet kunsthåndverk.

Svar

Jens Stoltenberg: Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten, gjennom å avgiftsbelegge innenlands forbruk av varer og tjenester. Merverdiavgiften virker mest effektivt når avgiften ilegges med én sats for alle varer og tjenester. Én merverdiavgiftssats sørger for at regelverket blir enklere å praktisere både for næringsdrivende og skattemyndighetene, mens ulike merverdiavgiftssatser leder til avgrensningsproblemer og økte administrative kostnader.

Tiltak som går ut på lavere satser reduserer også statens proveny fra merverdiavgiften. Lavere sats på ett område kan øke presset for å senke avgiften på andre områder.

I NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem beskriver utvalget reduserte merverdiavgiftssatser som «en form for subsidiering gjennom avgiftssystemet», se utredningen på side 329. Eventuell støtte til enkelte næringer eller produsenter gjennomføres mer målrettet og effektivt på statsbudsjettets utgiftsside, ikke gjennom reduserte satser eller fritak for merverdiavgiften.

Kulturområdet er et særlig sammensatt område, som byr på flere avgrensningsproblemer. Salg av kunsthåndverk innebærer omsetning av varer, som ilegges alminnelig sats. Slik omsetning dekkes ikke av unntakene fra merverdiavgift som gjelder for visse kulturtjenester og normalt heller ikke av unntaket for omsetning av kunstverk. Det finnes ikke noen merverdiavgiftsrettslig definisjon og avgrensning av «norske håndverksfag», som stortingsrepresentant Hjemdal ønsker å støtte gjennom merverdiavgiftssystemet.

Innenfor merverdiavgiften står nøytralitetsprinsippet sentralt. Det skal sikre at merverdiavgiften i minst mulig grad påvirker forbrukernes valg, for på den måten å sørge for effektiv ressursutnyttelse gjennom å begrense avgiftssystemets konkurransevridning. Å innføre redusert sats for kunsthåndverksproduksjon vil stride mot dette prinsippet.

Kultursektoren som sådan er en sektor hvor betydelige inntekter skriver seg fra tilskudd fra staten. Statlige tilskudd avgiftslegges ikke. Innføring av lav sats fremfor unntak for områder i kultursektoren hvor en betydelig inntektskilde er statlige tilskudd, vil innebære en ekstra subsidiering av sektoren. En aktør med høy andel tilskudd ville få fullt fradrag for inngående merverdiavgift, samtidig som denne aktøren kun behøver å beregne utgående merverdiavgift på de delene av inntektene som skriver seg fra omsetningen. At de inntektene som avgiftslegges, gjerne billettinntekter, i tillegg skal få lav sats, vil i mange tilfeller kunne lede til at kulturaktøren får netto utbetalinger fra avgiftsmyndighetene.

Jeg mener at endringer i merverdiavgiftssystemet ikke er et egnet virkemiddel for eventuell støtte til kultursektoren, herunder norske håndverksfag, og at slike virkemidler svekker merverdiavgiftens effektivitet. Dersom det er ønskelig å støtte en bestemt aktivitet eller gruppe i samfunnet, er tiltak over budsjettets utgiftsside ofte både mindre kostbare og mer treffsikre.