Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hvordan vil regjeringen sikre at barn av døve og døvblinde foreldre, samt døve elever som har mistet tilgang til deltidsopplæring, får reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk og opprettholde et tegnspråklig fellesskap i tråd med barnets beste og prinsippet om likeverdige opplæringsmuligheter?

Begrunnelse

Fortvilte familier og organisasjoner har tatt kontakt med oss om konsekvensene av endringer i opplæringsloven, som de opplever at svekker rettighetene til barn av døve og døvblinde betydelig. Også døve elever har fått redusert tilgang til Statspeds deltidsopplæring. Personer som har tegnspråk som førstespråk, er avhengig at de rundt kan deres språk. Norsk tegnspråk er et av Norges tre offisielle språk, og det knytter seg rettigheter til å få opplæring i og på tegnspråk. Etter omleggingen av opplæringsloven faller opplæring av barn til døve og døvblinde foreldre bort. I ny opplæringslov må barn ha hørselsnedsettelse for å få opplæring i og på tegnspråk.
Foreldre med tegnspråk som førstespråk, er avhengig at de rundt kan deres språk. Norsk tegnspråk er et av Norges tre offisielle språk. Etter omleggingen av opplæringsloven faller opplæring av barn til døve og døvblinde foreldre bort. I ny opplæringslov må barn ha hørselsnedsettelse for å få opplæring i og på tegnspråk.
Foreldre med tegnspråk som førstespråk, opplever betydelige utfordringer knyttet til å tilegne seg og bruke talespråk i kommunikasjon med egne barn. De kan i verste fall miste muligheten til å delta fullt ut i barnets liv. Dette kan gå utover relasjonen mellom foreldre og barn. Barn og nære familiemedlemmer til personer med døvblindhet som benytter norsk tegnspråk, må derfor ha mulighet til å lære seg tegnspråk. Læring av språk krever opplæring og rollemodeller.
God og stabil kommunikasjon mellom barn og foreldre samsvarer med barnekonvensjonens artikkel 3, som fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Et felles språk i familien er en forutsetning for trygg
tilknytning, emosjonell utvikling og deltakelse i familielivet. Dersom barnet ikke gis reell mulighet til å lære foreldrenes språk, svekkes både barnets utviklingsmuligheter og foreldrenes mulighet til å gi omsorg.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for familier hvor foreldrene er døve eller døvblinde, mens barna er hørende. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i og på tegnspråk at eleven har en hørselshemming. Det stilles ikke krav til graden av hørselshemming eller en sakkyndig utredning. Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming.
Statpeds tilbud er åpent for alle elever som har vedtak om opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-4, dersom PPT søker om plass med denne begrunnelsen. Statped har nær kontakt med hjemskolen til hver enkelt elev for at opplæringen skal fungere godt. Statped tilbyr også kurset «God start» for alle foreldre til barn med nedsatt hørsel, uavhengig av språkvalg for barnet.
Som representanten påpeker, gir opplæringsloven ikke rett til opplæring i eller på tegnspråk til elever på bakgrunn av at foreldre eller søsken har hørselshemming. Det var heller ikke noen slik rett etter tidligere opplæringslov. Likevel har Statped i enkelttilfeller gitt et tilbud til barn av døve foreldre. Statped prioriterer tjenester til de som har rett på tegnspråkopplæring etter opplæringsloven, slik at tilbudet får best mulig kvalitet. Dette er prioriteringer gjort fordi tilgangen til tegnspråkkompetanse er begrenset.
En utvidelse av gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk i Statped, vil utfordre Statpeds oppfølging av elever med lovfestede rettigheter og kreve mer kompetanse og økte ressurser til organisasjonen.
Det er selvsagt viktig at barn kan kommunisere med sine foreldre, og det er naturlig at barn av tegnspråklige foreldre lærer seg tegnspråk hjemme i oppveksten. Det er i dag et prinsipp at ressursene, rettighetene og pliktene som følger av opplæringsloven knytter seg til elevens egen hørselshemming.
Jeg viser også til mine svar på spørsmål nr. 3039 fra stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius og spørsmål nr. 3102 fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.