Spørsmål

Guri Melby (V): Hvordan mener statsråden at dagens rammer, der midler til digitale læremidler kun er regulert som en øvre grense, er tilstrekkelige for å kunne ivareta behovene til alle dagens brukere av skolelydbokordningen, og hvordan vurderer statsråden at departementets plikter etter opplæringsloven § 11-14 er oppfylt i denne sammenheng?

Begrunnelse

Det vises til svar på spørsmål 15:3089 (2025-2026) om den såkalte lydboksaken. I svaret fremgår det at det er satt av midler der inntil 10 prosent kan benyttes til digitale læremidler. Dette er imidlertid en øvre grense, ikke en nedre grense, og gir dermed ingen garanti for at midler faktisk brukes til formålet.

Med presset kommuneøkonomi og en generell avdigitalisering av skolen er det grunn til å være bekymret for at læremiddeltilgangen for elever med lesevansker blir svært dårlig.

Ministeren viser videre til opplæringsloven § 15-6 om at skolene skal ha tilgang til nødvendige læremidler, men omtaler ikke § 11-14, som slår fast at departementet skal sørge for at det blir utarbeidet lærebøker og andre læremidler for individuelt tilrettelagt opplæring.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Melby. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for at elevene har nødvendige læremidler og utstyr de trenger i opplæringen, og at elevene får den tilretteleggingen de har behov for. Dette ansvaret har ligget fast lenge. Jeg forutsetter derfor at kommunene har benyttet egne midler til dette. Lydbokordningen til Statped har kun vært en tilleggsmulighet for skolene.

Jeg mener elevene bør ha tilgang til lærebøker, og det er derfor regjeringen har prioritert ekstraordinære statlige tilskudd til trykte lærebøker. Jeg er glad Stortinget ved flere anledninger har støttet oss i dette.

Samtidig har regjeringen satt av midler til at kommunene skal kunne kjøpe inn digitale versjoner av de samme trykte lærebøkene til elever med dysleksi og andre lesevansker. Det er satt av 140 millioner kroner til tilskudd til trykte lærebøker, og i retningslinjene er det åpnet for at kommunene kan bruke inntil 10 prosent av tilskuddsmidlene til digitale versjoner til elever med dysleksi og andre lesevansker.

Men midlene som er satt av til tilskuddsordningen må komme i tillegg til midler som settes av i den enkelte kommune. Jeg har spesielt bedt om at kommunene som får tilskudd i år, bekrefter at tilskuddet skal komme i tillegg til allerede planlagte eller gjennomførte innkjøp av læremidler. Dette er blant annet en oppfølging av Stortingets vedtak om å gjennomgå ordningen for tildeling av midler til innkjøp av fysiske læremidler med formål om å sikre at tildeling faktisk sørger for flere bøker i skolen, jf. Innst. 79 S (2025-2026). Et tak for hvor stor andel kommunene kan benytte til digitale versjoner av de trykte læremidlene, sikrer godt nok at hoveddelen av midlene faktisk går til trykte læremidler, i tråd med forutsetningene satt av Stortinget.

Kunnskapsdepartementet skal i henhold til opplæringsloven § 11-14 sørge for at det blir utarbeidet lærebøker og andre læremidler for individuelt tilrettelagt opplæring. Dette oppfylles ved at Statped utvikler, tilrettelegger og produserer læremidler til blinde / sterkt svaksynte og tegnspråklige elever, og lager ulike ressurser og kurs for lærere. I tillegg har Utdanningsdirektoratet en tilskuddsordning for læremidler og pedagogisk materiell uten markedsgrunnlag, som forlag og læremiddelutviklere kan søke på. I utlysningen for 2026 anslår Utdanningsdirektoratet at mellom 20 og 30 av de 90 millionene i tilskuddsordningen, skal gå til særskilt tilrettelagte læremidler eller pedagogisk barnehagemateriell.