Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvorfor saksbehandlingstiden for godkjenning av helsepersonell med utdanning utenfor EU/EØS har økt til 23 måneder til tross for statsrådens uttalte mål om raskere godkjenning, hvilke strakstiltak statsråden vil iverksette for å redusere ventetiden, og vil statsråden vurdere midlertidige ordninger som gjør at søkere som oppfyller norskkrav og venter på autorisasjon kan arbeide under forsvarlige rammer i helse- og omsorgstjenesten?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar på Dokument nr. 15:2831 (2025–2026), hvor statsråden understreket at det er viktig å sikre rask godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, og viste til at Helsedirektoratet har som prioritert mål å korte ned saksbehandlingstiden.

Samtidig oppgir Helsedirektoratet nå en saksbehandlingstid på 23 måneder for søkere med utdanning utenfor EU/EØS. Dette gjelder også søknader som allerede er mottatt. Fremskrittspartiet er gjort kjent med at søkere som tidligere fikk oppgitt en forventet saksbehandlingstid på 12–13 måneder, men som etter lang tids venting har fått beskjed om at saken først kan bli behandlet etter inntil 23 måneder.

Dette er alvorlig i en situasjon hvor Norge mangler helsepersonell. Lang saksbehandlingstid fører til at personer med relevant utdanning og kompetanse ikke får tatt del i norsk helse- og omsorgstjeneste, samtidig som livet deres settes på vent. Det kan også øke risikoen for kunnskapstap, særlig når ventetiden nærmer seg to år før søknaden i det hele tatt blir ferdig vurdert.

Flere søkere oppfyller allerede krav til norskkunnskaper, og mange ønsker å arbeide og bidra i helsetjenesten mens de venter på endelig behandling av søknaden. Da burde staten se på midlertidige løsninger, for eksempel arbeid under veiledning, begrenset lisens eller andre ordninger som både ivaretar pasientsikkerheten og hindrer at nødvendig kompetanse blir stående ubrukt.

Svar

Jan Christian Vestre: Som det fremkommer i mitt svar på Dokument nr. 15:2831 (2025–2026) er jeg enig med representanten Eilertsen i at det er viktig å sikre rask godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Mangel på helsepersonell er den norske helse- og omsorgstjenestens største utfordring, og helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Dette er arbeidskraft den norske helse- og omsorgstjenesten behøver. Derfor er jeg opptatt av å legge til rette for raskest mulig godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, og jeg har iverksatt flere tiltak for å tilrettelegge for dette. Samtidig må hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ligge til grunn for all aktivitet som foregår i norsk helse- og omsorgstjeneste. Det vises til mitt svar på spørsmål nr. 2831 til skriftlig besvarelse datert 1. juni for en videre redegjørelse for dette.

Helsedirektoratet opplyser at EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv regulerer en maksimal saksbehandlingstid for søkere med utdanning innenfor EØS-området på 3 måneder.
Det vil si at Helsedirektoratet ikke lovlig kan overskride denne tiden. De påpeker at med et økende antall søknader med behov for manuell behandling, vil saksbehandlingstiden for søkere med utdanning utenfor EØS-området øke.

Helsedirektoratet opplyser videre at deres erfaring er at det tar lang tid for søkere som omfattes av tilleggskravene å gjennomføre språkprøven. Søkere som har gjennomført og bestått tilleggskrav prioriteres og behandles utenfor ordinær kø.
Søkere som derimot er i prosess med å gjennomføre tilleggskrav, gis anledning til å arbeide i norsk helsetjeneste med lisens.

I Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 er det satt som mål å korte ned saksbehandlingstiden til i første omgang tolv måneder for søkere med utdanning gjennomført utenfor EØS-land, Sveits eller Storbritannia.

Ett av tiltakene er å følge opp forslagene fra en hurtigarbeidende, tverrsektoriell arbeidsgruppe om å etablere en mer hensiktsmessig organisering av Universitets- og høyskolesektorens (UH-sektoren) faglige bidrag til Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene. I noen godkjenningssaker er Helsedirektoratet avhengig av rådgivende faglig bistand fra UH-sektoren for å vurdere søkernes utdanning, gi tilrettelagte utdanningstilbud og prøve kompetanse. I dag inngås det 30 ulike avtaler med i alt 14 utdanningsinstitusjoner. Dette er en administrativt krevende, sårbar og uforutsigbar løsning, som bidrar til å bremse tjenestens tilgang til personell. Arbeidsgruppens forslag er at Helsedirektoratet skal inngå langsiktige standardiserte samarbeidsavtaler på institusjonsnivå med færre universiteter og høyskoler. Avtalene skal regulere samtlige profesjoner og samtlige oppgaver det inngås avtale om for hver profesjon. Det skal også etableres faglige fora med aktørene i godkjenningsprosessene og en felles digital samhandlingsplattform. Dette kan bidra til å effektivisere godkjenningsprosessene, uten at det går på bekostning av faglig kvalitet.

Personell som er utdannet utenfor EØS-land, Sveits eller Storbritannia, må som kjent gjennomføre tilleggskrav for å få autorisasjon. Det er lav gjennomføringsgrad for tilleggskravene for enkelte grupper. Helsedirektoratet har derfor fått flere oppdrag for å øke gjennomføringsgraden, blant annet å forberede etablering av fagprøve for farmasøyter og å tilby forberedende prøver og introduksjonskurs som anbefales gjennomført før fagprøvene for leger, tannleger og sykepleiere.

Helsedirektoratet vil som oppfølging av Helsepersonellplanen i tillegg utrede kunnskapsgrunnlag samt behov for mer differensierte krav til språkkunnskaper for personell i helse- og omsorgssektoren, herunder behov for tilrettelegging for opplæring i helseterminologi på norsk. Differensierte språkkrav kan bidra til at språkkravene i større grad tilpasses ulike arbeidsoppgaver og personellgrupper. Dette kan gi et bedre grunnlag for rekruttering og for mer målrettet opplæring i norsk og helsefaglig terminologi. Samtidig må eventuelle endringer vurderes opp mot kravene til faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og behov for at personell kan kommunisere godt med brukere, pasienter og pårørende og annet personell.

Det er viktig med effektive og kvalitetssikrede godkjenningsprosesser for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Dette bidrar til bedre tilgang på arbeidskraft, samtidig som hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas. Det arbeides som sagt med å forbedre godkjenningsprosessene i flere spor. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet blant annet med økt bruk av digitale løsninger for å effektivisere saksbehandlingen.