Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Hva legger regjeringen konkret i begrepet «forsvarlige» helse- og omsorgstjenester i eldreomsorgen, og mener statsråden det er behov for å tydeliggjøre en nasjonal standard for innhold, kvalitet og omfang i tjenestene, slik at eldre innbyggere sikres et mer likeverdig tilbud uavhengig av bosted?

Begrunnelse

Riksrevisjonens rapport om kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre viser betydelige variasjoner i kvalitet og økende risiko for svikt.

Helt uavhengig av det faktiske nivået på og omfanget av tjenestene som gis, vil alle norske kommuner hevde at de gir «forsvarlige tjenester».

I lovverket er forsvarlighet en juridisk standard med et stort spenn mellom god praksis og det som anses som uforsvarlig, noe som gir betydelig rom for lokal tolkning. Dette innebærer at tjenester kan være formelt forsvarlige, samtidig som de oppleves som utilstrekkelige, og at nivået i praksis kan presses ned mot et minimum uten å bryte loven.

Samtidig forventer innbyggerne - med rette - omsorg, trygghet, tid, aktivitet og livskvalitet, mens lovkravet om forsvarlighet primært handler om et tilstrekkelig og trygt minimum. Satt på spissen er dette forskjellen mellom omsorg og profesjonell mating og medisinering.

Situasjon i eldreomsorgen er at tjenestene allerede er under press og ikke er dimensjonert for både dagens og fremtidens behov.

Svar

Jan Christian Vestre: Det riktig som representanten anfører at forsvarlighetskravet i helse- og omsorgslovgiv¬ning¬en er en rettslig standard. Forsvarlige helse- og omsorgstjenester betyr at tjenestene skal være trygge og sikre, være basert på faglig kunnskap og god praksis, være tilpasset den enkelte pasients eller brukers behov, gis til rett tid og ha et omfang og en kvalitet som gjør at pasienten får nødvendig hjelp på en måte som viser respekt, verdighet og omsorg. For den kommunale helse- og omsorgstjeneste kommer dette tydelig til uttrykk i helse- og omsorgs-tjenesteloven § 4-1.

Begrepet er videre konkretisert gjennom ulike forskrifter. Det følger av forskrift om en verdig eldreomsorg at tjenestene skal bidra til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Forskriften omtaler blant annet riktig og forsvarlig boform, tilstrekkelig og variert kosthold, hjelp ved måltider, normal døgnrytme, mulighet til å komme ut, personlig hygiene, lindrende behandling og en verdig død, samt nødvendig medisinsk oppfølging.

Også kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene konkretiserer hva tjenestene skal ivareta. Den stiller krav om at kommunen skal ha prosedyrer som sikrer at grunnleggende behov blir dekket, herunder trygghet, forutsigbarhet, selvbestemmelse, sosial kontakt, aktivitet, ernæring, personlig hygiene og medisinsk oppfølging.

I tillegg har kommunene plikt til systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikker-het, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratets nasjonale veiledere og faglige råd bidrar til å tydeliggjøre god praksis og til å redusere uønsket variasjon. Det er derfor ikke slik at begrepet står uten nærmere innhold.

Eldre innbyggere skal møte tjenester med trygghet, verdighet og kvalitet. Riksrevisjonens funn viser at det er behov for et omfattende forbedringsarbeid.

Det er av sentral betydning at helse- og omsorgstjenestene innrettes ut fra den enkelte persons behov. Samtidig må tjenesten tilpasses lokale forhold, som blant annet befolknings-sammensetning og geografi. Stortinget har besluttet at kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommunene skal på bakgrunn av dette bruke sitt handlingsrom til å finne løsninger som gir god kvalitet og god ressursutnyttelse lokalt.

Regjeringen er derfor opptatt av å få fram mer helhetlig kunnskap om kvaliteten i tjenestene, både for lokal og nasjonal styring. Derfor har jeg etablert Eldrebarometeret, som skal gi bedre og mer samlet informasjon om kvalitet og utvikling i tjenestene til eldre. Målet er større åpenhet om kvalitet, et bedre grunnlag for kommunenes eget forbedringsarbeid og priorite-ring¬er og en mer helhetlig oversikt for nasjonale myndigheter.

Regjeringen er samtidig opptatt av ikke bare å kunne følge med på kvaliteten, men også av å ha virkemidler til å følge opp tettere der det er vesentlige mangler eller svikt. Regjeringen jobber derfor med nye styringsvirkemidler for særskilt oppfølging av kommuner med omfattende styringsutfordringer, særlig der kvaliteten over tid ikke er tilstrekkelig. Dette ble varslet i kommuneproposisjonen for 2027. Ordningen retter seg mot kommuner som har dokumentert økonomisk ubalanse eller vesentlige mangler i helhetlig styring og kontroll, som går utover kommunenes evne til å yte tjenester, for eksempel lovfestede helse- og omsorgstjenester. Formålet er både å styrke kommunenes egen evne til å rette opp forholdene og å sikre at innbyggere får oppfylt sine lovfestede rettigheter. Et vesentlig utgangspunkt for en slik ordning, er kvalitetsindikatorer som sier noe om tjenestens faktiske innhold. Det er høyt prioritert av regjeringen å utvikle og tilgjengeliggjøre data og indikatorer som belyser kvalitet i tjenestene og tjenestenes faktiske innhold, som er nødvendig både for kommunenes eget arbeid og for den nye ordningen som er varslet i kommuneproposisjonen.

Det finnes allerede et tydelig regelverk og flere normerende produkter som angir hva gode helse- og omsorgstjenester skal være. Samtidig må kravene følges opp med ledelse, kompetanse, kvalitetsforbedring og kunnskap om hvordan tjenestene faktisk fungerer i praksis. Arbeidet med å styrke kvaliteten, og sikre mer likeverdige tjenester i eldreomsorgen, pågår med full stryke.

God ledelse og langsiktig planlegging er sentrale forutsetninger for at pasienter og brukere skal få gode helse- og omsorgstjenester og for å sikre kvalitet i tjenestene og en effektiv ressursutnyttelse. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring legger tydelige rammer for utøvelse av ledelse i tjenestene. Som det fremgår av Meld. St. 11 (2025 – 2026) Helse-personellplan 2040 vil regjeringen etablere en nasjonal plan for rekruttering og opplæring av ledere i helse- og omsorgstjenestene basert på en kartlegging av eksisterende lokale, regionale og nasjonale tiltak for lederrekruttering. Bakgrunnen er manglende nasjonal helhetlig satsing på lederrekruttering, lederstøtte og kompetanseutvikling for ledere. Krav til ledelse og støtte i utøvelsen av lederskapet må henge godt sammen. Ledere må få mulighet til å utvikle seg og få støtten de trenger for å mestre lederrollen.

Regjeringens tydelige mål er en trygg og verdig eldreomsorg i hele landet. Det oppnår vi ved å understøtte kommunenes ansvar arbeid med mer aldersvennlig boligbygging, en helse-tjeneste tilpasset en aldrende befolkning og tydeligere krav og treffsikre virkemidler i arbeidet med å sikre kvaliteten på eldreomsorgen.