Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3289 (2025-2026)
Innlevert: 24.06.2026
Sendt: 29.06.2026
Besvart: 02.07.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Jonas Andersen Sayed (KrF): Statsråden har ikke svart på mitt spørsmål levert inn 19.06.26 om Norges begrunnelse for de midlertidige grensekontrollene innført fra 12.05.26. Norges offisielle begrunnelse for midlertidig grensekontroll omtaler ifølge EU ikke forhold tilknyttet terrorisme, organisert kriminalitet eller trusler mot jødiske og israelske mål og miljøer, slik Danmark og Sverige gjør i sine offisielle begrunnelser.
Jeg gir statsråden et nytt forsøk til å svare på hvorfor disse truslene ikke inngår i Norges begrunnelse?
Jeg viser til tidligere skriftlig spørsmål levert inn 19.06.26 om regjeringens begrunnelse for innføring av midlertidig grensekontroll ved Norges indre Schengen-grenser. Spørsmålet var to-delt, og gjaldt også hvorfor Norges begrunnelse, slik den fremgår ifølge EU, ikke omtaler forhold som terrorisme, organisert kriminalitet eller trusler mot jødiske og israelske mål og miljøer, slik man finner i Danmark og Sveriges offisielle begrunnelser for tilsvarende kontroller.
Statsråden svarte at det er for tidlig å fastslå hvilke tiltak det vil være behov for når perioden for grensekontroll løper ut, og at vurderingen den tid vil bero på trusselbildet og nytten av eventuelle fortsatte kontroller. Statsråden viste også til at sabotasjetrusselen for Norges del gir tilstrekkelig grunnlag for kontrollene, og at kontrollene kan ha nytte i bekjempelsen av annen kriminalitet.
Dette er ikke et svar på det spørsmålet som ble stilt.
At sabotasjetrusselen kan gi tilstrekkelig grunnlag for kontroll forklarer ikke hvorfor Norges offisielle begrunnelse ikke også omtaler andre alvorlige trusler som våre nærmeste naboland uttrykkelig viser til. At kontrollene kan bidra til å "avdekke etterlyste personer", forklarer heller ikke hvorfor terrorisme, organisert kriminalitet eller trusler mot jødiske og israelske mål og miljøer er utelatt fra Norges offisielle begrunnelse.
Danmark viser blant annet til mulige terrorrelaterte hendelser og organisert kriminalitet, herunder forhold knyttet til Israel-Iran-konflikten, radikalisering fra grupper som IS og Al-Qaida, og mulige angrep mot jødiske og israelske mål innad i Danmark. Sverige viser blant annet til organisert grensekryssende kriminalitet, andre kriminelle aktiviteter, fremmede statlige aktørers bruk av kriminelle gjenger og vedvarende trusler fra voldelige islamistiske grupperinger og personer.
Det er vanskelig å forstå hvorfor slike trusler skulle være mindre relevante for Norge enn for Danmark og Sverige, uten et forklarende svar fra statsråden. Dersom regjeringen vurderer trusselbildet annerledes enn våre naboland, bør det begrunnes tydelig her. Dersom truslene anses relevante også for Norge, bør statsråden forklare hvorfor de likevel ikke er omtalt i Norges offisielle begrunnelse.

Astri Aas-Hansen: Jeg mener spørsmålet representanten viser til ble besvart i mitt brev 24. juni 2026.
Vår deltakelse i Schengen-samarbeidet innebærer at det i utgangspunktet ikke skal være personkontroller på indre Schengen-grenser. Om det unntaksvis vurderes å være behov for slike kontroller, må disse være midlertidige, og behovet for dem må begrunnes særskilt.
Notifikasjonen til EU om kontrollene på våre indre Schengen-grenser identifiserer den trusselen som utløste behovet for å gjeninnføre slike kontroller. Ut over dette står samfunnet vårt overfor en rekke andre sikkerhetsutfordringer. Evnen til å bekjempe disse avhenger ikke av hvordan en notifikasjon til EU om kontroll på indre Schengen-grenser formuleres.