Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Vil statsråden gripe inn og sikre fellingstillatelse for ulven som nå befinner seg i beiteprioritert område i Oppdal, Rennebu, deler av Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset og Folldal kommuner?

Begrunnelse

Statsforvalteren i Trøndelag ga fellingstillatelse for ulv som gjaldt kommunene Oppdal, Rennebu, deler av Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset og Folldal. Noen dager senere trakk Statsforvalteren fellingstillatelsen tilbake, fordi DNA-prøvene viste at ulven hadde finsk-russiske gener. Dette på tross av at ulven befinner seg i beiteprioritert område.

I disse områdene har mange allerede sluppet sauene sine på utmarksbeite. Ifølge statsforvalteren slippes det omtrent 19 500 sau og lam i disse områdene, og ulven har nå tatt sau i både Midtre Gauldal og Oppdal kommune. Trøndelag og Innlandet bondelag har slått alarm, og reagerer sterkt på at fellingstillatelsen er trukket tilbake. De mener vedtaket ikke tar hensyn til de alvorlige konsekvensene for beiternæringa av å tillate ulv i et beiteprioritert område. I sin pressemelding presiserer de at;

"En genetisk viktig ulv har ingen forvaltningsmessig verdi i dette området, i og med at det ikke skal legges til rette for ynglinger av ulv her. Det skadevoldende individet må derfor fjernes fysisk fra området. Vi mener også det er svært problematisk at Statsforvalteren vektlegger den genetiske verdien av dette enkeltindividet av ulv høyere enn det svært omfattende skadepotensialet som følger med å ha en ulv gående i dette området."

Senterpartiet mener dette er uholdbart, og et klart brudd på rovviltforliket. Rovviltforliket slår fast at dette er et beiteprioritert område, som skal være fritt for ulv. En slik praksis vil ha alvorlige konsekvenser for matproduksjon og selvforsyning.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Normalt er det lav terskel for å tillate felling av ulv utenfor ulvesonen. Ulven som nå er på vandring i disse områdene har imidlertid stor genetisk verdi. Det er derfor ønskelig så langt det er mulig å unngå felling av dette individet, og håpe at den fortsetter vandringen i sørlig retning og inn i ulvesonen.

Jeg har forståelse for at beitebrukere kan føle på utrygghet for skader på sau når en ulv er på vandring. Forvaltningen har høy beredskap og følger nøye med på utviklingen i situasjonen og vurderer fortløpende mulige tiltak. Per nå er det ikke vurdert som mulig å gjøre forsøk på å flytte ulven, men den har så langt hatt relativt god fart sørover og foreløpig ikke vist tegn til å bli værende i et bestemt område. Min oppfordring er at beitebrukere som opplever skadesituasjoner umiddelbart melder fra til Statens naturoppsyn for kadaverundersøkelser, og kontakter statsforvalteren for vurdering av akutte tapsforebyggende tiltak.

Den sør-skandinaviske ulvebestanden er liten og grunnlagt på kun en håndfull individer. Dette gjør at innavlsnivået er ekstremt høyt, og uten jevnlig innvandring av finskrussiske ulver vil bestandens langsiktige overlevelse være truet. Det er derfor avgjørende for ulvebestandens overlevelse at vi lykkes med å ivareta genetisk verdifulle ulver som vandrer inn fra Finland/Russland. Dette er også en forutsetning som ligger til grunn for gjeldende ulvepolitikk og bestandsmålet Stortinget vedtok i 2016. Dersom vi ikke lykkes med å ivareta immigranter fra den finskrussiske bestanden, vil alternativet være at ulvebestanden må være flere ganger større enn dagens nivå for å sikre artens langsiktige overlevelse i våre områder.