Spørsmål

Bjørn Larsen (FrP): Hvordan vurderer statsråden at avviklingen av rettsvirksomheten i Mosjøen er forenlig med grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet og nærhet til domstolene, samt tidligere politiske føringer om en desentralisert domstolstruktur, sett i lys av mangelfullt og potensielt misvisende beslutningsgrunnlag?

Begrunnelse

Avviklingen av rettsvirksomheten i Mosjøen reiser prinsipielle spørsmål om rettssikkerhet, tilgjengelighet og nærhet til domstolene. NOU 2019:17 slår fast at avstanden til domstolene ikke må bli så stor at de oppleves som utilgjengelige. Dette er et grunnleggende prinsipp i en desentralisert rettsstat, særlig i et land med store geografiske avstander og spredt bosetning. NOU-en fremhever også at domstolstrukturen bør ses i sammenheng med politiets og påtalemyndighetens organisering. Mosjøen er et regionalt tyngdepunkt med både politi og fengsel, men disse hensynene er i liten grad omtalt i statsrådens svar på spm. 3078.
Beslutningsgrunnlaget reiser flere spørsmål. Det er ikke foretatt sammenligninger med andre rettssteder, og statistikken synes ikke å skille mellom dømmende virksomhet og administrative oppgaver, herunder tvangsfullbyrdelse, som bare utføres ved bemannede rettssteder. Dette kan gi et misvisende bilde av rettsaktiviteten.
Det foreligger også dokumentasjon på at saker som geografisk hører hjemme i Mosjøen, er berammet andre steder. Det reduserer aktiviteten ved rettsstedet og bidrar dermed til et statistikkgrunnlag som senere brukes som begrunnelse for avviklingen. Dette svekker beslutningsgrunnlagets objektivitet. Domstolenes berammingsoversikter synes heller ikke å underbygge påstanden om lav bruk. I perioden 8.–22. juni var det seks dager med hovedforhandlinger i Mosjøen, mot én i Brønnøysund og ingen i Sandnessjøen.
Saken reiser også spørsmål om samsvaret med tidligere politiske føringer. I Innst. 134 L (2020–2021) understreket Arbeiderpartiet betydningen av en desentralisert domstolstruktur. Dersom et ubemannet rettssted med Mosjøens geografiske plassering, aktivitet og tilknytning til politi og fengsel kan avvikles, reiser det prinsipielle spørsmål om hvilke kriterier som skal gjelde for øvrige ubemannede rettssteder. Samtidig brukes ubemannede rettslokaler som Norheimsund og Nordfjordeid aktivt.
Det fremstår også som inkonsistent at staten samtidig utreder et nytt fengsel i Mosjøregionen. Dette gjør det særlig relevant å få belyst hvorfor et rettssted som inngår i et samlet justisfaglig miljø med politi og fengsel er valgt avviklet, og hvordan dette er forenlig med tidligere politiske føringer og et forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Svar

Astri Aas-Hansen: Som jeg har redegjort for i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3078, gjør verken regjeringen eller departementet vurderinger knyttet til ubemannede rettssteder slik som i Mosjøen. Det er Domstoladministrasjonen som har ansvaret for å vurdere behovet for ubemannede rettssteder.

Jeg viser i sin helhet til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3078 og også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3264.