Spørsmål

Seher Aydar (R): Da helseministeren presenterte nytt mål for ventetider, var flere langsiktige avtaler med også kommersielle aktører er et av tiltakene. Kommersielle rekrutterer fra samme offentlige helsetjenesten som allerede er hardt presset. Det øker ikke kapasiteten, det flytter bare folk fra vår felles helsetjeneste og over til kommersielle.
Mener helseministeren at det er bedre å bruke helsekroner på kommersielle aktører framfor å ruste opp sykehusene, og er det virkelig regjeringas politikk å lytte mer til NHO enn til LO og Fagforbundet?

Begrunnelse

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringens mål er en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste med kortere ventetider og bedre tilgjengelighet for pasientene. Den 19. juni presenterte regjeringen et nytt mål for ventetider, hvor pasienter på sikt normalt skal ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisningen er mottatt, dersom det ikke foreligger medisinske grunner til at behandlingen bør vente eller pasienten selv ønsker å utsette behandlingen.

Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for en trygg, tilgjengelig og robust offentlig helse- og omsorgstjeneste, som skal være innbyggernes førstevalg også i fremtiden. Jeg mener at det ikke er et motsetningsforhold mellom sterke offentlige sykehus og å benytte private aktører som et supplement der dette bidrar til å utnytte den samlede kapasiteten bedre. De offentlige sykehusene står for hoveddelen av pasientbehandlingen i Norge. I de årlige budsjettene prioriterer regjeringen investeringer i personell, bygg, medisinskteknisk utstyr og utvikling av de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Det er de regionale helseforetakene som, innenfor sitt sørge-for-ansvar, vurderer behovet for å supplere det offentlige tilbudet med private og ideelle aktører.

Jeg er også opptatt av at den offentlige helsetjenesten skal være en attraktiv arbeidsplass. Arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell er en sentral del av regjeringens politikk. Gjennom Helsepersonellplan 2040 og Medarbeiderløftet legger regjeringen til rette for å utvikle et godt arbeidsmiljø, utvikling av kompetanse og en mer attraktiv helse- og omsorgstjeneste.

For å nå det nye ventetidsmålet er det nødvendig å ta i bruk flere virkemidler. Ingen enkelt tiltak vil alene være tilstrekkelig. Arbeidet omfatter blant annet bedre planlegging av pasientforløpene, slik at tilgjengelig kapasitet utnyttes bedre. Innføring av Rett på time, slik at pasientene får tidspunkt for oppmøte allerede i første brev fra sykehuset. Tjenesten Mitt sykehusvalg skal videreutvikles slik at pasientene enklere kan velge behandlingssted og digitalt endre oppsatt time. Aktivitetsinsentiver som skal stimulere sykehusene til å gjennomføre flere behandlinger enn tidligere, og legger til rette for bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringens hovedmål er blant annet er å sikre rask tilgang til trygge helsetjenester av høy kvalitet og sammenhengende pasientforløp, samtidig som den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidsplass. Bruk av private og ideelle aktører med avtale er ett av flere virkemidler for å redusere ventetidene og utnytte den samlede kapasiteten bedre.