Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3292 (2025-2026)
Innlevert: 25.06.2026
Sendt: 29.06.2026
Besvart: 01.07.2026 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hvordan vil ministeren sikre at den etablerte ordningen med fem dagers leirskole blir videreført når mange kommuner av økonomiske grunner etterspør kortere opphold og leirskolene nå må åpne opp for det?
Intensjonen bak lovfestingen av tilbudet i opplæringsloven var ikke at det etablerte fem dagers opplegget ved bemannet leirskole skulle reduseres til tre overnattinger. Det ble i forarbeidene og under lovfestingsdebatten advart mot at det kunne skje ved et slikt minstekrav, og med det undergrave den over 50-årige etablerte leirskoleordningen i Norge.
Frem til lovfestingen i 2019 var det avsatt øremerkede midler til 4 overnattinger som tilskudd til leirskoleopplæring over kap.225 post 66 på statsbudsjettet. Dersom en skole valgte 3 overnattinger, ble tilskuddet for denne skolen tilsvarende redusert. Øremerkingen, og med det insentivet til fem dagers opplegg, ble fjernet ved lovfestingen. Tilskuddsbeløpet beregnet for 4 overnattinger ble tilført friske midler og i sin helhet lagt inn i rammen til alle kommuner. I tillegg får kommunene midler i innbyggertilskuddet til reise og opphold på leirskole.
Omkring 80% av landets elever får en full skoleuke på bemannet leirskole. Utviklingen etter lovfestingen i 2019 har imidlertid vist en stadig økende etterspørsel etter kortere tre døgns opphold, med begrunnelse i økonomi og lovens minstekrav. Norsk leirskoleforening og leirskolene har frem til nå demmet opp for en uheldig utvikling ved å si nei til kortere opphold. Det kan ikke fortsette lenger, og dermed får vi et frislipp på bestillinger av kortere opphold som rammer kvaliteten i leirskoleopplæringen.
En endring av dagens lovkrav, fra minimum tre til minimum fire overnattinger, vil forhindre en uheldig og utilsiktet konsekvens av dagens lovformulering. Det vil sikre at det etablerte leirskoletilbudet opprettholdes, samtidig som kommunenes valgfrihet fortsatt blir ivaretatt. En slik justering av loven vil bidra til større likhet og kvalitet i tilbudet, uavhengig av om kommunene velger opphold ved bemannet leirskole, opphold på ubemannet leirskole eller en annen type skoletur med overnatting.
Det tas hensyn til elever med ulike behov og forutsetninger, uavhengig av varigheten på leirskoleoppholdet. For noen elever er tilpasninger i opplegg og lengde nødvendig enten oppholdet er på 4 eller 5 dager. Enkeltelevers særskilte behov står i så måte ikke i veien for at øvrige elever skal få et tradisjonelt 5 dagers opplegg.

Kari Nessa Nordtun: Kommunene har en plikt til å tilby elevene i grunnskoleopplæringen leirskoleopphold eller annen skoletur med minst tre sammenhengende overnattinger. Som jeg har vist til tidligere i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3032 (2025-2026) fra representanten Holmås Eidsvoll, ble denne plikten lovfestet i 2019 og videreført i ny opplæringslov våren 2023. At minstekravet ble satt til tre netter ble i forarbeidene til bestemmelsen i 2019 blant annet begrunnet med at det er nødvendig å ha et realistisk minstekrav som tar hensyn til at elever har ulike behov, ønsker og forutsetninger, og at det ikke var ønskelig å ha et krav som skoleeiere og elever kan oppfatte som vanskelig å oppfylle. Det kan være flere årsaker utover økonomi som gjør at kommunen ønsker å organisere et leirskoleopphold som er kortere enn fem dager. Jeg mener det er viktig at kommunen har frihet til å ta de vurderingene som er best for sin elevgruppe. Jeg vil påpeke at kravet om minst tre overnattinger er et minstekrav, og at kommunen kan velge å tilby et leirskoleopphold eller en annen skoletur med lengre varighet dersom den ønsker det.
Leirskole er et flott tilbud til elever. Opplæringsloven gir samtidig kommunene handlingsrom til å velge å tilby andre typer skoleturer, hvilket trinn skoleturen skal tilbys på og hva skoleturen skal fylles med av faglig innhold.
Departementet følger med på GSI-rapporteringen, der kommunene melder inn hvor mange netter skoletur de tilbyr sine elever. I løpet av skoleåret 2025/2026 drar 61 154 elever på 1. til 10. trinn på et leirskoleopphold eller en annen skoletur med tre eller flere overnattinger. Dette er en økning på 3060 elever sammenlignet med året før. Av disse er det 45 081 elever som skal på en tur som varer i minst fire netter. I skoleåret 2024/2025 var det 44 232 elever som dro på en tur med minst fire overnattinger, altså har det vært en økning på rundt 850 elever som drar på en tur med fire eller flere overnattinger. Antall elever som er på tur ulike år vil variere noe med variasjoner i det totale elevtallet i grunnskolen.
Kommunene er kompensert for utgifter til skoletur med overnatting for om lag ti prosent av elevene (dvs. et årskull) i grunnskolen hvert år. Frem til 2019 ble det i tillegg til disse midlene bevilget et øremerket tilskudd til slike turer. I retningslinjene for tilskuddet sto det blant annet at «Oppholdet skal strekke seg over minst tre sammenhengende overnattinger og fire undervisningsdager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer per dag». Det øremerkede tilskuddet ble innlemmet i rammen da plikten til å tilby leirskole ble lovfestet i 2019. Jeg mener at en eventuell utvidelse av plikten fra minst tre til minst fire overnattinger, vil innebære en merkostnad som kommunene må kompenseres for. Dette er ikke kostnadsberegnet.