Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden det er rimelig at ansatte og personell i Forsvaret som er stasjonert i utlandet på vegne av Norge, må oppfylle krav om regelmessige hjemreiser til Norge for å unngå fordelsbeskatning av bolig på tjenestestedet, og vil statsråden ta initiativ til å vurdere om dagens regler er hensiktsmessige for personell som tjenestegjør i utlandet?

Begrunnelse

Ansatte og personell i Forsvaret som stasjoneres i utlandet, gjør dette som følge av norske myndigheters behov og prioriteringer. De oppholder seg i utlandet på oppdrag for Norge, samtidig som mange opprettholder bolig og tilknytning til hjemlandet.

Jeg er gjort kjent med at gjeldende regelverk kan innebære at personell må gjennomføre regelmessige hjemreiser til Norge for å opprettholde pendlerstatus og unngå fordelsbeskatning av bolig stilt til disposisjon på tjenestestedet. For personell som er stasjonert langt fra Norge, kan dette fremstå som lite tilpasset den virkeligheten de står i og koster de store beløp.

Når ansatte sendes til utlandet på vegne av staten, er det grunn til å spørre om dagens regler i tilstrekkelig grad tar hensyn til den særlige situasjonen disse arbeidstakerne befinner seg i.

Jeg ber derfor om statsrådens vurdering av om dagens regelverk og praksis er rimelig og hensiktsmessig for forsvarspersonell i utenlandstjeneste, og om regjeringen vil vurdere nødvendige endringer.

Svar

Jens Stoltenberg: Fordelen av fri bolig for forsvarpersonell som tjenestegjør i utlandet skattlegges etter de alminnelige reglene om fri bolig i arbeidsforhold. Skattereglene likebehandler fri bolig for ansatte i privat og offentlig sektor. Likebehandlingen har eksistert siden 2008, jf. Ot. prp. nr. 1 (2007-2008) kapittel 4. Før 2008 gjaldt et særlig praksisbasert skattefritak for fri bolig i utlandet bare for offentlig ansatte. Denne praksisen ble imidlertid underkjent av Høyesterett som usaklig forskjellbehandling i Rt. 2007 s. 302. Det finnes imidlertid enkelte særregler som for eksempel for statsministerboligen samt lempeligere regler for å komme inn under pendlerreglene for stortingsrepresentanter mv.

Utgangspunktet og hovedregelen etter skatteloven § 5-1 er at helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold utgjør en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, og at fordelen skattlegges som ordinær lønn.

Et sentralt unntak fra skatteplikt følger av de alminnelige pendlerreglene. I den grad boligen i utlandet ville utgjort en fradragsberettiget merkostnad til pendlerbolig for den ansatte, kan arbeidsgiver dekke pendlerboligen skattefritt, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q, jf. skatteloven § 6-13. Fradragsrett og skattefritak forutsetter at arbeidstaker oppfyller de alminnelige vilkårene i pendlerreglene om pendlerstatus og merkostnad til bolig, herunder krav om å disponere og ha kostnader til bolig Norge og at den ansatte pendler tilstrekkelig ofte dit (reisehyppighet).

Kravene til reisehyppighet vurderes blant annet i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Kravene er forskjellige for familiependlere og enslige pendlere. Videre stilles det lempeligere krav til reisehyppighet ved pendling mellom Norge og utlandet enn innad i Norge. Dersom familien blir boende i boligen i Norge, stilles det ingen krav til reisehyppighet. Dersom familien følger med til utlandet, kan en likevel anses som pendler og følger da samme krav til reisehyppighet som enslige pendlere. Etter skattepraksis stilles det som utgangspunkt krav om to hjemreiser i året for tjenestested utenfor Europa, fire hjemreiser i året innenfor Europa og åtte hjemreiser i året ved tjenestested i Sverige, Danmark eller Finland.

Jeg nevner for ordens skyld at pendleres besøksreiser til hjemmet er fradragsberettiget innenfor reglene om reisefradrag i skatteloven § 6-44, og at arbeidsgiver kan dekkes slike reiser skattefritt innenfor de samme rammene.

I tillegg er det enkelte lempeligere særregler for skattlegging av fri bolig i utlandet. Det fastsettes for eksempel ingen fordel av helt eller delvis fri bolig som ikke anses som selvstendig, jf. forskrift til skatteloven § 5-12-35. Skattereglene for fri bolig i utlandet er nærmere beskrevet i Skatte-ABC 2025/2026, B-12-1.4 Fri bolig i utlandet ( https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/b-12-bolig--fri-bolig/B-12.001/B-12.008/)

Arbeidstakere som tjenestegjør i utlandet tilstås også ofte ulike tillegg, ytelser og godtgjørelser fra arbeidsgiver, som blant annet kan ta høyde for eventuelle reisekostnader og andre merkostnader mv. ved utenlandsoppholdet. For offentlig ansatte viser jeg blant annet til særavtalene i staten om tillegg, ytelser og godtgjørelser for henholdsvis ansatte i utenrikstjenesten og for personell som tjenestegjør ved stasjoner, NATO-staber og andre enheter i utlandet samt til særavtale om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Store deler av slike tillegg mv. kan være skattefrie innenfor rammene for særskilt skattefritak for dekning av økte levekostnader i utlandet etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav d.

Det finnes også andre særordninger og fritak for ansatte som tjenestegjør i utlandet. Jeg viser særlig til at forsvarspersonell som tjenestegjør i utlandet ofte kan falle inn under særreglene i skatteloven § 2-1 åttende ledd for «utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstaker som tjenestegjør i NATO med fast tjenestested i utlandet». I slike tilfeller er lønnen fra den norske stat fritatt fra skatt til kommune og fylkeskommune etter skatteloven § 2-36 tredje ledd annet punktum. Det vil si at lønnen fra den norske stat bare ilegges fellesskatt (8,25 pst. i 2026), trinnskatt og trygdeavgift.

Jeg mener at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i reglene for å skattlegge fri bolig i utlandet for ansatte og personell i Forsvaret. Det vil være uheldig om man igjen skal innføre særskilte skattefritak for slike ytelser for enkelte grupper av skattytere, og det bør være et mål om størst mulig grad å likebehandle skattytere med fri bolig i utlandet. Dette bidrar også til et enklere regelverk.