Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Hva tenker statsråden om NAVs kompetanse på vold i nære relasjoner og sosial kontroll, er statsråden trygg på at den er tilstrekkelig for å møte kvinner og menn som er utsatt for økonomisk vold, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å sikre den kompetansen?

Begrunnelse

Hver tiende kvinne har opplevd grov og gjentakende partnervold, mange menn lever også i voldelige og kontrollerende forhold. Økonomisk vold og sterk sosial kontroll er ofte en del av voldsregimet. JURK – juridisk rådgivning for kvinner, definerer økonomisk vold som «Maktutøvelse gjennom økonomiske midler hvor konsekvensen kan bli økonomisk underlegenhet og avhengighet.» I praksis kan dette bety at voldsutøver tar opp lån i partners navn, at pengene vedkommende tjener fra jobb har gått inn på voldstøvers konto eller at hun/han ikke har tilgang til egne penger. Når voldsutsatte bryter med en voldelig partner kan de dermed ofte være avhengige av hjelp fra NAV, selv om de har økonomiske midler på papiret. Enten på kontoer de ikke har tilgang til, eller for eksempel gjennom eierandel i et hus de har måttet flytte fra.

Stortinget har vedtatt endringer i overgangsstønaden. Fremskrittspartiet mener den bør avvikles helt, da vi mener den har utgått på dato. I forbindelse med disse endringene, har flere organisasjoner illustrert hvor vanskelig det er for kvinner og menn å bryte ut av slike forhold. I den forbindelse har overgangsstønaden blitt trukket frem som en ytelse som enkelte kvinner som lever i voldlige forhold har benyttet seg av for å kunne bryte ut av forholdet. Hvis dette er en ytelse som disse kvinnene har behov for, avdekker det en annen problemstilling, da overgangsstønaden har vilkår om barn i en viss alder. Alle skal ha et sikkerhetsnett i Norge, blant annet gjennom sosial stønad. Den skal også utvise skjønn. I den forbindelse ønsker jeg å høre hvordan statsråden mener disse kvinnene i dag ivaretas og hvordan de bør ivaretas. Noen kvinner kan som nevnt, ha eiendeler eller penger på papiret, som de ikke har tilgang til, men som kan gjøre at de da kan falle utenfor vilkårene som settes for sosial stønad. Organisasjoner på voldsfeltet kan fortelle at kompetansen og praksisen i NAV varierer, og at dette gjør at ikke alle voldsutsatte får den hjelpen de trenger. I noen tilfeller har dårlige rutiner hos NAV utgjort en sikkerhetsrisiko for voldsutsatte, for eksempel når vedtaksbrev med sårbar informasjon er sendt til kvinnens gamle adresse, der voldsutøver bor.

Svar

Kjersti Stenseng: Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) har en viktig rolle i å forebygge, avdekke og følge opp personer som er utsatt for vold, både gjennom støtte til å bryte med voldsutøvere, og gjennom bistand med bolig, økonomi og andre tiltak. Vold er også en viktig problemstilling i arbeidsrettet oppfølging, der hensyn til helse, arbeidsevne og sikkerhet kan være avgjørende. På denne måten er vold et aspekt ved Navs arbeid i en rekke sammenhenger, og det er viktig at Nav er godt rustet til å håndtere dette.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har de senere årene økt oppmerksomheten om vold i nære relasjoner og betydningen dette kan ha for brukernes livssituasjon, arbeidsevne og mulighet til utdanning. Den nasjonale veilederen om vold i nære relasjoner slår fast at ansatte i Nav skal ha grunnleggende kompetanse om vold i nære relasjoner, kunne kartlegge om vold påvirker muligheten til arbeid eller utdanning, og ha kunnskap om hvordan brukere som er utsatt for vold skal følges opp. Nav har i tillegg et nasjonalt kompetansemiljø som skal bistå i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, radikalisering, ekstremisme og menneskehandel.

I juni i år publiserte OsloMet rapporten «Egentlig så er det jobben vår», som omhandler Navs arbeid med vold i nære relasjoner. Dette forsknings- og utviklingsoppdraget er et tiltak i både regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) Trygghet for alle, og i handlingsplanen Sjef i eget liv - styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (2025 – 2028). Rapporten undersøker tre sider ved Navs arbeid med vold i nære relasjoner: Nav-kontorets interne organisering og Nav-veiledernes praksis, ulike brukeres erfaringer og Navs samhandling med andre aktører.
Rapporten peker blant annet på behov for å gjøre eksisterende veiledningsmateriell bedre kjent blant ansatte, samt styrke kompetansen gjennom mer systematisk opplæring, tydeligere rutiner og etablering av dedikerte ressurspersoner ved Nav-kontorene.

Jeg er, sammen med resten av regjeringen, opptatt av at arbeidet mot vold i nære relasjoner lykkes, og vil derfor be Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomgå og vurdere anbefalingene i rapporten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger også opp kompetanseutvikling i etaten gjennom den formelle styringsdialogen på egnet måte.