Spørsmål

Grunde Almeland (V): Har regjeringen noen konkrete planer eller tiltak for økt ombruk av materialer i byggenæringen, hvilke konkrete tiltak mener statsråden det er behov for, og hvilke konkrete resultater har kommet ut av klimapartnerskapet for byggenæringen i de snart to årene prosjektet har pågått?

Begrunnelse

I avtalen om klimapartnerskap for byggenæringen, som daværende klima- og miljøminister Tore Sandvik undertegnet i september 2024 heter det bl.a. at:

«For at Norge skal nå klimamålene, må også klimafotavtrykket fra bygging reduseres betydelig. Byggevirksomheten må omstilles, samtidig er det et viktig hensyn at ikke byggekostnadene skal øke mer enn nødvendig. Utviklingen av en mer klima- og miljøvennlig byggenæring skjer i et samspill mellom offentlige rammevilkår og utvikling i næringen, og tiltak må sees i sammenheng.»
Avtalen løper ut i år.

I forkant av avtalen ble det også utabedet et eget kunnskapsgrunnlag «Byggenæringens klimafotavtrykk – et kunnskapsgrunnlag»., hvor det bl.a. heter at:
«Ombruk av materialer og produkter og tydeligere sirkulærøkonomisk tilnærming vil prege utviklingen i næringen fremover.»

Undertegnede har ikke registrert at avtalen faktisk har resultert i noen konkrete politikkendringer. Samtidig er det ikke tvil om at det er et uutnyttet potensial i ombruk av materialer i byggenæringen, som både kan redusere kostander og klimaavtrykk, f.eks. gjennom krav til containere for materialer som kan gjenbrukes på byggeplasser.
Det er i og for seg enkelte krav til avfallssortering på byggeplasser i TEK 17, men få konkrete krav eller initiativ til en reell nedstrøms avfallshåndtering som bidrar reelt til ombruk av materialer.

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringen er opptatt av å redusere klimafotavtrykket fra bygging. For at bygging skal være bærekraftig i et langsiktig perspektiv, må hensyn til energiutfordringer, miljø og klima balanseres, samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig. Klimapartnerskapet for byggenæringen skal bidra til at klimafotavtrykket blir redusert så raskt som mulig, samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig, synliggjøre hvordan klimafotavtrykket kan reduseres, og hva som skal til for at verdikjeden som helhet lykkes med grønn omstilling. Klimapartnerskap skal være en arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv, og gjennom klimapartnerskapet for byggenæringen har regjeringen prøvd ut nye samarbeidsformer med næringen.

Forslag til klimakrav i byggteknisk forskrift har vært på høring i år. Forslaget innebærer grenseverdier for klimafotavtrykket fra materialbruk, som skal bidra til å redusere avtrykket og stimulere til mer ombruk og gjenbruk. Høringsinnspillene blir nå gjennomgått. Vi har også nylig sendt på høring tre viktige grep for å fornye Husbankens lån til boligkvalitet. Forslaget innebærer at lånekriteriene legger større vekt på å redusere klimafotavtrykket ved bygging av nye boliger, mer fleksibilitet i lån til oppgradering og et nytt lån til ombygging av bygg til boliger. Klimapartnerskapsavtalen har blant annet forpliktelser knyttet til disse arbeidene, og som en del av avtalen har representanter fra næringen bidratt i utredningen som ligger til grunn for forslagene.

Tettere dialog med næringen gjennom klimapartnerskapet har også bidratt til felles forståelse rundt muligheter og utfordringer med å redusere klimafotavtrykket fra bygging i arbeidet med å innføre forbud mot bruk av fossil gass til byggvarme. Byggenæringen pekte på herding av plasstøpt betong og fasadeoppvarming som to bruksområder der det var særlig krevende erstatte bruken av fossil gass. Som følge av dette innspillet ble det gitt to års utsettelse for disse to bruksområdene.

Regjeringen jobber også med ombruk gjennom andre prosesser. Ekspertgruppen for sirkulære virkemidler leverte sin rapport i mai 2025. Rapporten vurderte blant annet potensialet for økt sirkularitet og aktuelle virkemidler, inkludert i bygg- og anleggsnæringen. Arbeidet har gitt et verdifullt kunnskapsgrunnlag om hva som kreves for å øke ombruket av bygg, bygningsdeler og materialer. Regjeringen vurderer fortløpende hvordan anbefalingene fra ekspertgruppen skal følges opp. Videre har regjeringen etablert et nasjonalt samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi. Et delmål for samfunnsoppdraget er at det er etablert nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor. Delmålet skal bidra til å øke ombruk og reparasjoner, og bygningsmaterialer og -produkter er en av fire prioriterte produktgrupper.

Regjeringen er opptatt av at vi framover, i tillegg til å bygge nytt, tar vare på og bruker byggene vi allerede har. Ett av tre delmål når vi skal bidra til 130 000 nye boliger er å ta bedre i bruk eksisterende bygg. Bedre bruk av bygningsmassen kan bidra til å skaffe flere boliger, samtidig som det kan ivareta andre viktige hensyn som klima og redusert nedbygging av natur. Flere virkemidler bidrar til dette. Blant annet ble det i 2023 innført endringer i plan- og bygningsloven for å legge til rette for mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen, og det er et prioritert innsatsområde for Direktoratet for byggkvalitet å veilede om dette. Husbanken gir også lån og tilskudd til oppgraderinger, og et forslag om at Husbanken skal kunne gi lån til ombygging av bygg til boliger er som nevnt på høring.