Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å utrede alternativer og kostnader for en skipskanal eller annen transportmulighet gjennom Hopseidet på Nordkinn, for å bidra til en tryggere farled for små fartøy som i dag må gå rundt Nordkinnhalvøya?

Begrunnelse

Jeg har ved en tidligere anledning stilt spørsmål om å igangsette en utredning av skipskanal gjennom Hopseidet i Dokument nr. 15:1156 (2021-2022), besvart av daværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Utfra svaret den gang var det bare en ting vi var enige i, og det var at ett liv tapt på sjøen er ett for mye, og målet med en nullvisjon er å unngå dødsulykker og alvorlige arbeidsulykker til sjøs.
Det har vært ønsker siden før 2. verdenskrig om å lage en kanal som binder Laksefjorden og Tanafjorden sammen gjennom Hopseidet. Denne saken aktualiseres som følge av vedtak om å realisere Stad–skipstunnel, og en kanal gjennom Hopseidet vil kunne realiseres til en betydelig lavere kostnad enn Stad-skipstunnel.
Statsråden kjenner sikkert til at rundt Nordkinn er det et forferdelig lite gjestmildt område i forhold til havstrømmer og bølger, og mange fiskere vegrer seg for å gå denne distansen. Det er en brutal strekning, hvor det er langgrunt og det går fra åpent hav til strømhav. Så lenge alt fungerer på båten vil det som oftest gå greit, men om uhell er ute har man store utfordringer i dette farvannet. Nettopp sikkerhetshensyn for fiskerne og mindre fartøy vil være sentralt som argument for et prosjekt med en slik kanal gjennom Hopseidet.
En slik kanal, vil være et stort pluss for, ikke bare fiskere, men også for kystsamfunnene både i Øst- og Vest-Finnmark. Om vi vil utvikle og styrke kyst- og fjordsamfunnene i Finnmark og bidra til å snu den negative demografiutviklingen og skape sysselsetting og aktivitet, så er dette et godt tiltak.
Det sies at det er stor forskjell i vannstanden mellom Tanafjorden og Laksefjorden, og en sluseløsning som kan bidra til å redusere sterke strømmer i kanalen kan være et alternativ. Noen har også tatt til ordet for å etablere en båtvogn som man kan ta opp båtene med på den ene siden, for så å frakte de over land til den andre siden, men det vil da kun være aktuelt for de aller minste båtene.
Nordkappregionen Havn fikk gjennomført en faglig vurdering som konkluderer med at det ikke skal større inngrep til enn en middels molo for å etablere en kanal som kan betjene fartøy opp til 15-20 meter. Det betyr i praksis store deler av kystflåten og viser at prosjektet kan være langt mer realistisk enn mange har trodd.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Til tross for krevende geografi og værforhold, er sikkerheten for sjøtransport i norske farvann gjennomgående høy. Det gjennomføres en rekke tiltak langs kysten som øker sikkerheten og fremkommeligheten for fartøy og skip. Farvannsutbedringer reduserer sannsynligheten for ulykker og miljøskadelige utslipp, bidrar til enklere navigering i trange farvann og reduserer seilingsdistansene. Navigasjonsinnretninger gir navigasjonsveiledning til skipstrafikken og øker sjøsikkerheten ved kystnær seilas. Drift, vedlikehold og modernisering av innretningene prioriteres høyt og lostjenesten, sjøtrafikksentralene og meldings- og informasjonstjenester rettet mot skipsfarten bidrar til trygg og effektiv ferdsel langs kysten.
Regjeringen prioriterer sikkerhet og fremkommelighet for sjøtransporten og fiskeflåten i Finnmark. I tillegg til det pågående arbeidet med å realisere fiskerihavneprosjekter i Vardø, Kjøllefjord og Mehamn, har Kystverket gjennomført reparasjon av molodekket på Storekorsnes i Alta kommune og nødreparasjon av stormskader på moloen i Sørvær i Hasvik kommune. Regjeringen har mer enn doblet bevilgningene til kommunale fiskerihavnetiltak. I 2025 ga Kystverket tilsagn om tilskudd til elleve prosjekter gjennom tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg, hvorav fire var lokalisert i Finnmark. Disse prosjektene bidrar til å styrke sjøsikkerheten ved å gi fiskere og fartøy trygge innseilinger og sikre havner under krevende forhold.
Regjeringen har besluttet at det skal igangsettes et arbeid med ny nasjonal transportplan for perioden 2029-2040. Planen skal legges frem våren 2028. Som en del av planarbeidet utreder transportvirksomhetene utfordringer knyttet til sikkerhet og framkommelighet i transportsystemet, samtidig som det vil bli gjennomført regionale møter med fylkeskommuner og næringsliv for å få innspill til transportplanarbeidet.
Der viktig at utforming av tiltakene i farledene og i innseilingene til havnene tilpasses behovene. Kystverket jobber kontinuerlig med å utrede og planlegge prosjekter som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten i farvannet. Det er bl.a. gjennomført utredninger av strekningene Tromsø–Nordkapp og Nordkapp–Kirkenes. Som en oppfølging av disse utredningene kan det være aktuelt å kartlegge behov og vurdere innretning av eventuelle tiltak for fartøy som skal seile rundt Nordkinnhalvøya.
Som representanten Strifeldt nevner, er ett liv tapt på sjøen ett for mye. Jeg er godt kjent med de eksponerte og værutsatte farvannene utenfor kysten av Finnmark, blant annet utenfor Nordkinn, og at konsekvensene av en ulykke kan være svært alvorlige for både liv, helse og miljø. Som del av arbeidet med neste Nasjonal transportplan, vil jeg derfor vurdere ytterligere tiltak for å styrke sjøsikkerheten i disse farvannene, med utgangspunkt i utredningene fra Kystverket.