Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil Fortescue miste tilgangen til reservert kraft dersom prosjektet endres til datasenter, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å hindre at tildelt kraft til industriformål i økende grad omdisponeres til datasentre?

Begrunnelse

I en sak publisert av NRK 7. juni 2026 omtales enda et stort grønt industriprosjekt som står i fare for å bli skrinlagt og erstattet av datasenter. Det australske selskapet Fortescue har fått reservert betydelige kraftressurser til en planlagt ammoniakkfabrikk i Bremanger. I et brev til finansminister Jens Stoltenberg åpner selskapet nå for å bruke området til datasenter i stedet. Dette føyer seg inn i et mønster der kraft og industriområder som opprinnelig er satt av til hydrogen-, ammoniakk-, og batteriproduksjon i stedet kanaliseres til datasentre med langt lavere lokal verdiskaping. Det reiser prinsipielle spørsmål om hvordan knapp kraft skal prioriteres, og om dagens praksis åpner for strategisk omregulering av prosjekter etter at kraft er tildelt. Det er derfor behov for en tydelig avklaring av regjeringens politikk på området, ikke minst i lys av statsrådens uttalelser om at «vi er nødt til å få kontroll på... [den] enorm etterspørselsveksten» fra datasenter (E24, 14. april 2026).

Svar

Terje Aasland: Etter dagens regelverk skal alle få tilgang til strømnettet. Nettselskapene er ansvarlige for å møte samfunnets behov for nettjenester, herunder håndtere alle forespørsler fra aktører som ønsker å tilknytte nytt og økt forbruk. Nettselskapenes tilknytningsplikt er næringsnøytral, og nettselskapene skal behandle alle forespørsler etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Jeg synes ikke begrensninger i adgangen til kraftmarkedet er et egnet næringspolitisk virkemiddel.

Det er svært mange som etterspør nettkapasitet nå, og i store deler av landet er all nettkapasitet reservert. Det står også mye forbruk i kapasitetskø. For å sikre at nettkapasiteten utnyttes effektivt, plikter nettselskapene fra 1. januar 2025 å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent før det får reservere nettkapasitet, eller stilles i kapasitetskø. Nettkapasiteten skal prioriteres til prosjekter som ligger an til å realiseres, og umodne prosjekter skal ikke få blokkere for disse. Prosjektene må ha tilstrekkelig framdrift for å beholde reservasjonen eller plassen i køen.

Det følger av regelverket at modenhetsvurderingene blant annet skal omfatte
prosjektets reelle kapasitetsbehov, tidspunkt for bruk av kapasiteten, forpliktende fremdriftsplan, status for tillatelser og avtaler, lokalisering og finansieringsplan. Basert på innspill i høringen ble «prosjektbeskrivelse» lagt til listen over modenhetskriterier, da forskriften ble fastsatt. Dette skulle tydeliggjøre at en reservasjon er tilknyttet et konkret prosjekt, og ikke er en opsjon eller rettighet som kan omsettes.

Jeg er opptatt av at nettselskapene har en tett oppfølging av køen for å sikre at prosjekter som har fått reservere kapasitet eller står i kapasitetskø er modne og har framdrift. I konkrete enkeltsaker vil det være det nettselskapet som er ansvarlig for modenhetsvurderingen, som jevnlig må vurdere om modenhetskriteriene fortsatt er oppfylt. Ved vesentlige endringer i prosjektet eller dersom framdriften ikke er tilstrekkelig, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake. Beslutningen kan gjelde hele eller deler av kapasiteten. Ved uenighet kan saken bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).