Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3309 (2025-2026)
Innlevert: 28.06.2026
Sendt: 29.06.2026
Besvart: 02.07.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Anette Carnarius Elseth (FrP): Hvorfor har det ikke blitt utført flere enn åtte soningsoverføringer hittil i år (2026) med land som Norge har avtale med?
I mai 2026 var det 3096 innsatte og domfelte med soningsgjennomføring i fengsel. Av disse var 29% utenlandske statsborgere (899 personer).
Soningskøen er i sterk vekst og var i mai på 522, som skyldes redusert fengselskapasitet, blant annet som følge av stengingen av Oslo fengsel. Norge har i dag stort behov for flere soningsplasser, særlig varetektsplasser i nærheten av de største byene som Oslo.
2 av 3 innsatte har norsk statsborgerskap, mens 1 av 3 er utenlandske statsborgere. Landene som har høyest representasjon i Norske fengsler er Litauen som har størst andel med 112 personer, og på en 4. plass er 75 personer fra Romania.
Begge disse landene har Norge soningsoverføring med. Likevel har det kun vært åtte soningsoverføringer hittil i år og kun 15 soningsoverføringer totalt i løpet av hele 2025.

Astri Aas-Hansen: Etter overføringsloven kan norske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i utlandet, og utenlandske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i Norge. Effektive avtaler med land som prosentvis har høy andel av innsatte i norske fengsler, er viktig for regjeringen. Det rettslige grunnlaget for de fleste soningsoverføringer er den europeiske overføringskonvensjonen med tilleggsprotokoll. I tillegg har som kjent Norge inngått bilaterale avtaler med Romania, Lativa, Litauen og Thailand for at soningsoverføringer skal kunne skje mer effektivt.
Pr. 30. juni i år er 11 personer soningsoverført fra Norge til deres respektive hjemland. I perioden 2013–2020, ble det gjennomført gjennomsnittlig 50 soningsoverføringer pr. år. I perioden 2022–2025 ble det i gjennomsnitt overført 15 domfelte i året. Dette utgjør en nedgang på 70 % sammenlignet med årene før pandemien. De siste årene før pandemien utgjorde overføringer til Litauen, Polen, Romania, Nederland og Tyskland over 80 % av totalt antall overføringer årlig.
Det er flere årsaker til denne nedgangen. Sammenlignet med de tre siste årene før pandemien har antall europeiske statsborgere som gjennomfører straff i norske fengsler, sunket. Dette gir færre aktuelle kandidater for soningsoverføring:
• Polen: Nedgangen i antall innsatte fra Polen har vært på ca. 30 % etter pandemien. Denne nedgangen har hatt effekt på nedgangen i effektuerte overføringer, ettersom overføringer til Polen utgjorde 18 % av totalt antall overføringer før pandemien.
• Romania: Nedgangen i antall innsatte har vært på 49 %, noe som antas å ha hatt en merkbar effekt på effektuerte soningsoverføringer. Romania utgjorde 17 % av totalt antall overføringer før pandemien.
• Nederland: Nedgangen i antall innsatte har vært på 35 %. Dette gir effekt, ettersom overføringer til Nederland utgjorde 18 % av totalt antall overføringer før pandemien.
• Litauen: Antall innsatte fra Litauen har ikke sunket, men økt med ca. 8 % etter pandemien. Den største økningen kom i 2025, slik at man kan forvente en positiv effekt fremover. Overføringer til Litauen ble dessuten stilt i bero høsten 2022 på grunn av alvorlige forhold i landets fengsler, ref. rapport fra Europarådets torturovervåkingskomité (CPT) 2021. Soningsoverføringer ble gjenopptatt i slutten av oktober 2024, etter innføring av en ordning med bruk av garantier mot at overførte domfelte skulle kunne bli utsatt for forhold i strid med EMK artikkel 3.
Det har vært en vesentlig økning i søknader om soningsoverføring fra utlandet til Norge. Antall effektuerte saker har ikke økt nevneverdig, men antallet innkomne saker pr. år har doblet seg i perioden 2022–2025 (58 saker i perioden), sammenlignet med perioden 2017–2019 (23 saker i perioden). Dette er ofte ressurskrevende saker, og behandlingen av disse sakene har tatt noe kapasitet fra sakene om overføring fra Norge. Saksbehandlingskapasiteten i kriminalomsorgen er nå styrket, slik at kriminalomsorgen er bedre rustet for effektiv saksbehandling i løpet av 2026.
Et godt internasjonalt rettslig samarbeid er viktig for at Norge effektivt skal kunne soningsoverføre utenlandske statsborgere til hjemlandet, og jeg vil fortsette å prioritere dette.